Ferieflørt og Facebook. Himmel og hav.
Himmel og hav, som jeg flørtet med tanken på første ferieuke, allerede like etter påske. Denne første, hellige uken skulle være så stille. Skulle jobbe fra lounge’n på terrassen. Trappe ned. Ta litt fri. Vips, så var uken borte. ”Skal bare” tar oftest resten av dagen, eller uken, er erfaringen. Igjen.
Og denne uken? DA er det helt ferie! Fellesferie, til og med.
Da skal late sørlandsdager nytes, på stranda, og i den deilige sommerhagen. Lyse, lange netter med lykter og latter. Tur til København.
Vi er fulle av forventning, flørter med drømmene våre. Nå er den her: Ferien!
Og i august, september? Da skyter skilsmissestatistikken i været, samlivsbruddene hagler. Skuffelsen er stor: Det ble for mye kav, for lite Cava. For mye regn, for få sommernetter. For mye jobb å vedlikeholde ”sunkissed” utgave av en selv, sammen med søvn, samboer og hvite, skjønne sommerkjoler.
Lykter og latter i lyse netter?
Det bruser i blodet. Sommer! Ferie! Himmel og hav. Nå skal det koses og hviles. Lange sommernetter, med lykter og latter. Nyinnkjøpt loungestemning i tusener av norske hager — eller på den eksotiske ferien i India, på Ibiza eller iTelt, et sted.
Blir ferien din slik du drømmer om?
Altfor ofte, på sensommeren, møter jeg skuffede, småsutrende mennesker. Selv om det selvsagt aldri ser slik ut på Facebook.
Det ble visst for mye regn, feil folk, fire nye kilo, for mange feriegjester. Ferierende som har hatt for mye av alt, nok en sommer. Og så altfor lite tid.
Sånn omtrent ved skolestart begynner tabloidene å skrive om samlivsbruddene, den dårlige værsommeren, og intens slanking av feriekilo. De kiloene skal snart gjemmes under den nye, lekre ullgenseren for høsten, kan vi lese i alle motebilagene. –Men først skal den stakkars kroppen bare til Syden først, bøte på den på alle måter elendige sommeren.
Blir vi denne sommeren smartere? Har vi endelig lært, slik at ferien blir idyll også utenfor Facebook?
Facebook-lykke og prestasjonsferiering
Jeg har denne uken vært stum i en hel liten evighet på Facebook. Ja, jeg har jo ikke postet siden mandag på privatprofilen, i dag er det da tross alt søndag. -Og jeg har jo virkelig prøvd! Alle de bildene jeg har tatt. Bilder av verdens flotteste barn (selvsagt), av snegler i hendene, av varme kinn, nyplukkede blomsterbuketter, sommersalater, bading, hageliv og søtnoser. Og så postet jeg ingenting av det. Ingenting!
-Fordi det var jo helt vanlige bilder, av helt vanlige situasjoner i en helt vanlig familie. Jeg glemte å ferieprestere.
Jeg har rett og slett hvilt, vært med familien, laget deilige måltider, trent, hatt litt besøk, sett en fantastisk sommerrevy. Altså ikke gjort noe spennende, unikt eller beundringsverdig. Himmel og hav.
Jeg har hatt 100% fri med barna mine. De har heller ikke gjort noe, utover hva jeg har gjort. Intet å melde på Facebook… -Ergo ingen ferie verdig?
Men altså. Selvsagt, vi skal på tur. Og vi var da i Thailand i mai, må vite. Det har vi dokumentert, for der kunne vi ta ekstraordinære bilder.
I sommer må Legoland sees, og vi lover å stå i kø i både dyrepark og iskiosker. For selv om vi i familien bare har behov for å hvile, være sammen, bade, lage mat, rusle på tur i nærområdet, sykle litt, få besøk av gode venner… så kreves det jo at man har gjort noe mer i ferien… Eller?
Jeg roper et stille varsko for forventningspresset vi skaper: Vi dokumenterer lykter, lounger og sommernetter. –Men ser vi lykten? Og ansiktene eller blomstene lyktene er ment til å lyse opp? Er lykken der, når lykten endelig er tent?
Prestasjonsferieringen
Herved melder jeg meg ut av prestasjonsferiering.
Vi presterer, måler og engasjerer resten av året, og jeg stortrives når det er i jobbsammenheng. La oss nå noen få uker i året, hver sommer, og kanskje også til jul og påske, unnlate å skru forventningene så høyt?
Snu på det: I mine øyne er det skyhøye forventninger som blir innfridd, om jeg får være sammen med mine nær og kjære. Ja, jeg også elsker å reise, og reiser mye i perioder. –Det gjelder bare å huske motivet for turen, og å være mer til stede i reisen enn i de digitale kanaler…?
Noen tips og funderinger for ferien:
En dag om gangen
Dagens største høydepunkt er selve dagen. Ferie.
Når trives du, om omgivelsene ikke bestemmer?
Hva ville være en god ferie for deg? Sørg for å meddele ditt feriefølge hva du tenker, og be om deres meninger. Skal se dere har behov som sammenfaller, eller som gjør at dere kan få litt egentid hver?
Gi deg selv og de andre pusterom
De færreste av oss er laget for å være sosiale 24/7. Gi omgivelsene og deg selv nok pusterom. Tid til å dyrke egne interesser, eller til å fordøye opplevelse, inntrykk og samvær. Det er fort gjort å komme utslitt hjem fra ferie i august, fordi vi forsøkte å gjøre alle til lags. Kjenn etter, og unngå at ferieukene blir krampekoselige.
Være på ish-tid
I hverdagen er kravet til å være presis stort, og med rette. Nå i ferien: Unngå for tette avtaler. La timene få bli ovale, avtalene få godt pusterom, og la deg selv få lov til å være bare nesten på tiden. I ferien.
Det er da lov å jobbe litt
Om du ikke kan eller vil skru av jobb, så jobb litt. En liten time med jobbrelaterte gjøremål er bedre enn å bruke store deler av døgnet på å tenke på jobb. Dersom du jobber i ferien, vær nøye med å avgrense tid og mengde. Jobb uavbrutt i økter, fremfor litt hele tiden. Og husk å gi ditt feriefølge beskjed i forkant av ferien.
Dyrke analog kontakt
Ta deg tid til å se menneskene og stedene, mer enn de digitale dingsene. –Eller i det minste like mye…
Det er fort gjort å bli opptatt med å dokumentere ferien i de digitale kanalene. Vær til stede med dem du ferierer med, og med deg selv.
-Lag deg din ferie, og husk at Facebook er der når du kommer tilbake, om du tar en liten pause
En liten syretest?
Sett deg under taket i vindstille, varmt sommerregn. Klag på været.
Himmel og hav, for en god sommer det blir!
Et lite PS, 10.07.12:
Nå har jammen Hegnar Kvinner lagt ut denne bloggposten som gjestekommentar, med ny tittel. Gøy! http://www.hegnar.no/kvinner/article698927.ece
(Foto: Tobias Jacobsen/Jacobsen Media)
Takk for inspirerende innlegg! JA til mer ferienytelse, NEI til å “prestere” på Facebook…
Tusen takk for hyggelig kommentar, og for at du har lest, “LEV VEL” (heter du Siril…?) Setter stor pris på det, og ønsker deg en super ferie!
Takk for viktig post! Sosiale medier gir oss en flott mulighet til å dele gode opplevelser, men bærer helt klart i seg et stort potensiale til å trekke oss vekk fra opplevelsene og inn i mediet i stedet. Dermed blir her-og-nå opplevelsen svekket. Selve postingen av en god ferieopplevelse er så sin sak, suget vårt etter å sjekke tilbakemeldingene i etterkant er vel så viktig. Du har jo selv nylig skrevet om betydningen av feedback – det er viktig for oss! Nettopp derfor kan en enkeltstående posting raskt bli så mye mer.
Ønsker deg en riktig god ferie med passelig balanse mellom deling og opplevelser :)
Takk for at du har lest og kommentert, Jørn! Betyr masse å få tilbakemelding, slik du nevner, og som jeg har skrevet om nylig.
Og ja, du har et godt poeng: Én ting er oppdateringen i sosiale kanaler – den kan være rask. Men vår higen etter feedback kan fort gjøre oss avhengige av å sjekke hvor mange som har lest, delt, svart på vår post. Dét blir tidkrevende, og forstyrrende for både en selv og omgivelsene. Jeg har lært meg til å begrense meg, og der finnes bare én måte: Å legge bort skjermen. Putte mobilen i vesken, lukke laptop`en. Dedikere tid til å svare, redigere, takke for feedback bolkevis, fremfor å konstant være tilgjengelig.
Derfor sitter jeg her nå, når noen besøkende har reist, og våre gjester har lagt seg – og jeg innrømmer det: Jeg har vært spent på å sjekke hvordan det har gått med den digitale avisartikkelen jeg er med i i dag, min gjestkommentar i en annen kanal og med bloggposten fra mandag.
Godt er det da, at jeg har klart å vente, være til stede med gjester og egne barn. Takk for en god påminnelse. Og god sommer!
Ferie er først og fremst fri. Vellykket ferie er ikke synonymt med den dyreste ferien, eller den som går lengst vekk hjemmefra, eller den som varer lengst. Vellykket ferie er for meg fri fra hverdagen. Og den ferien kan godt være hjemme, så lenge den er annerledes enn det jeg gjør hver dag ellers i året. Snu døgnet, gå ut midt på natten i morgenkåpe og se på soloppgangen eller fullmånen, sove til langt på dag. Spise pannekaker til frokost. Spise lunsj ved middagstid. Tilbringe kvalitetstid med datteren min. “Skal du ingen steder?” er spørsmål jeg har fått flere ganger i år, sommeren da jeg har valgt å både ta kort ferie (“bare” to uker) OG være hjemme. Spørsmål stilt med litt vantro i stemmen. Noen har til og med forsøkt å gi meg dårlig samvittighet ved å ymte frempå om at datteren min var skuffet over at vi ikke skulle noen steder. For det er vel ikke bare oss selv som har ferieforventninger? Ofte virker det som andre har ferieforventninger på andres vegne også. Og de er enda vanskeligere å innfri enn de man har på egne vegne. Og gjør oss bare enda mer stresset på å få en “vellykket” ferie.
Jeg heier på mindre ferieprestasjoner og – forventinger og desto mer nytelse – uansett hvor man er eller hva man gjør!
Fortsatt god ferie til deg, Cecilie!
Mette: Så fin kommentar du har skrevet! Jeg er helt enig: Uansett hvor og hvordan vi ferierer – ha realistiske forventninger. Jeg er så glad i å reise, og jeg liker at barna våre får se verden. Også. Det er bare det jaget jeg ikke orker. Kunsten er å nyte at hverdagen opphører, at vi gjør som du beskriver: Lever litt annerledes i ferien. Spiser pannekaker på upassende tider.
Når det er sagt, har jeg i dag en ny tanke, en mer positiv side av hva sosiale medier kan gjøre for ferieliv og hverdagsliv. Spørs om ikke det får bli en bloggpost litt lengre ut i ferien.
Tusen takk for at du har lest og kommentert, det gjør meg glad og motivert! Ha en herlig ferie, Mette!