06 jan

Tidsbruk 2012: Kave mindre. Gi litt blaffen? (Del 2)

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Planlegging, Prioritering, Produktivitet, Tidsbruk Stikkord: , , 8 Comments

Godt nyttår!
Jeg var overveldet sist uke, over responsen bloggposten min fikk.
For de store bloggerne er et par tusen unike lesere for ingenting å regne. For meg, nybloggeren? Enormt. Fingeren i jorda: Responsen har nok ikke så mye med meg å gjøre, selv om det hadde vært stas. Det er temaet og timingen som treffer: Nesten alle jeg møter gjennom mine foredrag, kurs, på reiser og i hverdagslivet ønsker seg mer av én ting: Tid.
Et årsskifte er perfekt for omprioritering.

30 des

Tidsbruk 2012: Slutte å gjøre noe? (Del 1)

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Planlegging, Prioritering, Produktivitet, Tidsbruk Stikkord: , , , , , , , , 15 Comments

Nytt år. Nye muligheter?
Jeg har liten tro på nyttårsforsetter. -Og stor tro på å by opp muligheter, året rundt.
Vi har de samme, nye mulighetene som vi starter hver uke, hver dag, hver time med: Muligheten til å påvirke egen hverdag, med de ulike rammer og ressurser hver av oss har til rådighet.
Og milde himmel, så glad og så lei jeg er av å høre det:

28 nov

Service: Du har nå kjøpt butikkens billigste produkt.

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Ledelse, Presentasjonsteknikk, Service, SoMe, Sosiale medier, Teamarbeid Stikkord: , , , , , 12 Comments

Du har nå kjøpt butikkens billigste produkt. Da skal du vel ikke ha pose?
Jeg strammet meg opp. Nølte, men bare et øyeblikk. Så satte jeg inn to ekstra ryggvirvler, og boret blikket i denne servicepersoen jeg hadde foran meg. Sjelden har jeg vel vært sikrere på én sak: Jeg skulle ha pose. Overså kaffeflekken på min hvite ikke-designer-kåpe. Og smilte sukkersøtt: Jotakk, det vil jeg gjerne ha.

03 nov

Kommunikasjon i sosiale medier: Smiley eller mentalt kladdeføre?

CecilieTS Blogg, Effektiv kommunikasjon, Kommunikasjon, Ledelse, Presentasjonsteknikk, Service, SoMe, Sosiale medier Stikkord: , , , , , , , 20 Comments

-Og der satte jeg nesten kaffen i halsen, atter.
Denne gangen var det en god, rett dyktig, Twitter-venn som lirte av seg noen geip. Det kunne like gjerne ha vært en e-post, eller en sms fra noen andre: Jeg møtes av en kort tekst, ispedd intet mindre enn to slike L og :-p.
I alle dager. Hva skal man svare til slikt? Ha en fin dag, du óg, på tross av at du nettopp forsøkte å nedjustere min?

Jeg snakker om…
…bruken av såkalte emotikoner. Smileys.

23 okt

Få større gjennomslag med din kommunikasjon? Bruke færre fyllord.

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Ledelse, Planlegging, Presentasjonsteknikk, Produktivitet, Teamarbeid, Tidsbruk Stikkord: , , , , 13 Comments

Noen mennesker er så tydelige i sin tale. Lette å forholde seg til, ukompliserte. Man vet hvor man
har dem, og stoler på at det de sier stemmer med hva de gjør.
Samsvar mellom ord og handling.
Selv enkelte skravlekopper fremstår med en tydelighet som gir troverdighet.
Hva har de til felles, disse menneskene? Integritet. De får gjennomslag for sine forslag, blir hørt og
blir lyttet til.

17 okt

5 tips for god kommunikasjon uten speil

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Ledelse, Presentasjonsteknikk, Prioritering, Service, Teamarbeid Stikkord: , , , 8 Comments

Har du, uforvarende, passert noen som speiler seg? -Som gir seg selv det lille knikset i speilet: Glimtet i øyet, en sjekk av frisyren. Så kommer vi forbi, slår blikket fort ned. Vi har sett dem i et privat øyeblikk. Dét øyeblikket har vi hver dag, 97% av oss.

Så til utfordringen: Hvordan ser vi ut, uten speilet? Hvordan ser vi ut, når vi ikke flørter med eget blikk? Når vi stirrer inn i dataskjermen, når vi lytter fraværende til en kollega, når vi får et spørsmål vi ikke har svar på?

29 sep

Sosiale medier og heisflørt

CecilieTS Blogg, Kommunikasjon, Presentasjonsteknikk, SoMe, Sosiale medier Stikkord: , , , 6 Comments

Hva er det som gjør at noen når bedre frem enn andre, i jungelen av sosiale medier? –Tusenvis leser bloggen, Klout`en er i skyene, det hagler med
‘likes’ og venner på Twitter, Facebook og dets (u)like. Introduksjonen. Det er introduksjonen som gjelder:

The elevator pitch:
De flyktige sekundene, det lille minuttet, hvor du kan gjøre et inntrykk på din medpassasjer, der, i heisen. Neinei, ikke salg.
–Det vi ønsker å gi der, i heisflørten, er et inntrykk som gir oss møte nummer to: Det lengre, avtalte og mer målrettede møtet.

30 aug

4 prioriteringsknagger som reduserer stress

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Ledelse, Planlegging, Prioritering, Produktivitet, Tidsbruk 2 Comments

 


Den aller største tidsbrukfellen i verden er visstnok at vi forveksler presserende med viktig. Hvor ofte slipper du ikke alt du har i hendene fordi noe annet, og tilsynelatende viktigere, dukker opp?

 Resultatet er at mange av oss går fra jobb, eller legger oss etter en lang og stressende dag,  med en følelsen av at dagen bare forsvant. Hvor ble det av tiden? Hva gjorde jeg?

Problemet er at vi ikke er bevisst på hvilke arbeidsoppgaver vi bruker mest tid på – og hvorfor.  Mange av oss har en lang liste av ting som må gjøres og en hektisk hverdag der det stadig dukker opp nye oppgaver.  De færreste får gjort det de hadde planlagt i løpet av dagen eller uken. På den ene siden er det bare noe vi må akseptere; uventede ting skjer, kollegaer trenger hjelp, nye prosjekter dukker opp, fotballkamper blir avlyst og venner finner plutselig på at kvelden er perfekt for kino, ikke for jobbing.

På den annen side har vi mye å vinne på et mer bevisst forhold til hvordan vi forholder oss til disse uventede endringene og hvordan vi prioriterer både dem og de oppgavene som allerede står på listen. Vi trenger et begrepsapparat som lar oss vekte den ene mot det andre, og vi trenger en modell som synliggjør måten vi prioriterer på.

Effektiv før produktiv
Å være effektiv handler om å gjøre de riktige tingene, og gjøre dem rett. Og du vet hva som er riktig for deg når du tar dine verdiprioriteringer, mål og forventninger med i betraktning.

Det er først når du er effektiv at du kan bli produktiv og klare å få unna mye. Vi blir produktive når vi jobber med fullt fokus, uforstyrret, over tid. Om mange forstyrrelser er en del av jobben din, kan du fortsatt være produktiv: Når vi stadig evner å gjenoppta det effektive arbeidet med fullt fokus etter avbrudd, er vi produktive. Produktivitet forutsetter et jevnt, høyt tempo.

Må før bør
Begrepene  og bør er for mange selvforklarende. Samtidig vil mange av oss hoppe over jobben med å prioritere, og heller gå rett på den oppgaven som står øverst på listen. Som regel vet vi når vi. Utsetter vi må-oppgaven, blir den i tillegg en hastesak. Må preges ofte av at gjøremålet får betydelige konsekvenser for flere personer, spesielt om det ikke gjøres.

Bør er vagere, vanskeligere å plassere. Ofte kan bør gjenkjennes på at den har noe mindre alvorlige konsekvenser, og for et færre antall mennesker, om vi unnlater å gjøre denne oppgaven.

Presserende eller viktig
Her er vår største tidsbrukfelle: Vi forveksler presserende med viktigPresserende kjennetegnes ved at det er en her-og-nå oppgave. Det er saker som lander i fanget vårt, og som vi ikke blir kvitt før vi har gjort noe med dem. Disse oppgavene er ofte ad hoc, og kan gjerne være avbrytelser. De presserende oppgavene er sjelden planlagt tidsbruk.
Et typisk eksempel er telefonen som ringer, eller en stresset kollega som trenger hjelp.

En presserende sak har oftest små konsekvenser for en eller noen få personer, om du unnlater å prioritere saken. Og konsekvensene er ofte kortsiktige med liten effekt på lengre sikt.

En viktig oppgave derimot, får større konsekvenser om vi unnlater å gjøre den. Utfordringen med viktige oppgaver, er at de ofte ikke haster så mye som en presserende oppgave. Mang en viktig sak mangler tidsfrist, eller har en tidsfrist et stykke frem i tid. Utfordringen blir da at vi utsetter. Hastesakene får prioritet fordi de oppleves som viktige her og nå.

Ting tar den tiden vi gir dem
De fleste fordeler tiden de har på de ulike oppgavene som må gjøres. Jeg foreslår at vi snur hele den modellen på hodet, og fordeler oppgavene på tiden vi har.

Det er en stor forskjell, rett og slett fordi ting ofte tar den tiden vi gir dem. Et banalt eksempel, men like fullt illustrerende, er erfaringer som viser at folk som jobber en normal arbeidsdag ofte for gjort like mye som de som jobber overtid. Har du mer tid til rådighet, bruker du også mer tid. Derfor blir det helt avgjørende at vi på forhånd bestemmer oss for hvor mye tid vi skal gi de forskjellige oppgavene.

Din dag
Se på figuren. Hvor befinner du deg, i din arbeidshverdag? Figuren er nummerert i naturlig prioriteringsrekkefølge, fra 1 til 4. Naturlig nok, gjør vi først unna de oppgavene som både er presserende og viktige (rute 1). Som regel trenger vi ikke lure på hva vi skal bruke tid på, så lenge vi har oppgaver av det slaget.

Når jeg spør kursdeltagere hvor i figuren de bruker det meste av arbeidsdagen sin, svarer de aller fleste at de jobber i rute 1 og rute 3. Det vil si at de veksler mellom å arbeide med oppgaver som er både presserende og viktige på en gang, og oppgaver som er presserende, men ikke så viktige. Og de forveksler dem: Rute 3 får like mye oppmerksomhet som rute 1.

Mange av oss setter ikke av tid nok i kalenderen til å jobbe med nummer 2, de viktige sakene som ikke haster. Det kan være en presentasjon som du skal holde litt frem i tid. Eller en ny markedsplan. Eller 17. mai-arrangementet om 2 måneder. Langsiktige mål som skal nås må stadig skyves fremover, fordi vi unnlater å bruke tid på de viktige oppgavene.

Det hjelper å si til seg selv at et mål er ikke et mål uten en tidsfrist: Lage seg egne tidsfrister og delmål, slik at de viktige oppgavene kan deles opp i mindre etapper.

En annen utfordring for å få effektiv tidsbruk, er å innse at vi skal ha litt tid i kategori 4, hver dag: Det er oppgaver som verken er presserende eller viktige, og som likevel skal og bør gjøres. Disse oppgavene er gjerne rutinearbeid. Statusoppdateringer på hjemmesider eller å brette nyvasket tøy kan være et eksempel. Jeg mener at vi alle bør ha en dose med ”uviktig” arbeid, hver dag. En meningsfylt oppgave som er lystbetont, og som gir oss noen minutter bort fra det presserende og viktige som vi fyller tiden med.

Noen ganger møter jeg kursdeltakere som bare jobber i rute 1. Alt de gjør er ifølge dem selv presserende og viktig. Hva det gjør med stressnivået å være i konstant beredskap, kan vi selvsagt forestille oss.

Jeg anbefaler en god balanse mellom hastverk, tid til refleksjon, mentale pauser og nok utfordringer. Om vi relaterer dette til figuren, vil det bety at vi prioriterer først  rute 1, for deretter å veksle mellom rute 2 og 3. Rute 4 legger vi inn som dagens lettvekter, uten stress og press i en tidsavgrenset periode.

26 aug

Twidsbruk: 9 råd om tidsbruk på Twitter

CecilieTS Blogg, Effektivitet, Kommunikasjon, Planlegging, Prioritering, Produktivitet, SoMe, Sosiale medier, Tidsbruk 15 Comments

Ny blogg. Lov å begynne litt smalt, da vel? Dessuten: Om noen av mine tusenognoe nære og fjerne Twittervenner, som selvsagt er primærmålgruppen for denne posten, leser dette. Ja, da skal jeg ikke klage!

Twitter og tidsbruk. Mange har spurt meg hvordan jeg har hatt tid til å lire av meg mer enn 15 000 tweets på halvannet år. Og enkelte mener alle lenkene jeg poster på Twitter sikkert tar halve livet mitt å finne, lese, poste.
Så klart ikke! Jeg har et godt og ganske analogt liv. Ja, jeg vil påstå at jeg er mer analog enn de fleste småtvitrende menneskene jeg kjenner. -Hvordan?

Her er 9 av mine tips til hvordan nyte Twitter i passe porsjoner, med kvalitetstid fremfor kvantitestid.

 1. Faste tider
2. Gi nesten alltid respons
3. Vær konsistent
4. Hvordan ser Twitterhalen din ut?
5. Gi tweet`en din luft
6. Oppgi kilde, både til lenker og til tweeps
7. Favoritter: Min favoritt
8. Gi litt blaffen
9. Sjekk #Twittertips

Utdyper her listen min:

1. Faste tider gir forutsigbarhet
Det kan lønne seg å bruke litt tid på å finne ut når Twitter er på sitt beste for deg og det du vil oppnå. Når er responsen på egne poster best? Og når finner du mest og best informasjon? Og, hva er formålet når du stikker innom stamplassen Twitter?

Selv har jeg en klar oppfatning av når jeg finner best fagstoff, og når jeg får størst respons på egne utsagn og tweets. (Kanskje skulle jeg skrive en egen bloggpost om det.)
Dessuten: Når en er innom til faste tider, bygges lettere et godt nettverk. Forutsigbarheten øker, og jeg opplever at flere Twittervenner venter på nye lenker til faste tider på døgnet. Artig!

2. Gi nesten alltid respons.
Hvilke mentions skal jeg svare på? Og når skal jeg la det være? Ikke lett å finne balansen. Jeg har landet på at jeg
svarer på nesten alle tweets, når en tvitrer henvender seg i dialogs form.

Retweets kommenterer jeg kun relatert til innholdet i en RT, nesten aldri med ”takk for RT”. -Som fort kan bli oppfattet som spam. Før takket jeg på dm for alle RTs, men forstod etter hvert at enkelte synes det ble masete eller unødvendig. Her råder nå magefølelsen og tiden: Jeg takker innimellom på dm.

3. Vær konsistent
Jeg har i perioder tvitret veldig smalt – og veldig bredt. Begge deler ga negativ respons:
Da jeg tvitret smalt, fikk jeg dm`s og kommentarer som etterlyste aktiv deltakelse i form av diskusjon og ”hverdagstweets”. Jeg ble endatil beskyldt for å være arrogant! Og mange avfulgte. Jeg tror jeg kunne minne om en autotvitrer.

Da jeg tvitret bredt, ble jeg avfulgt av minst like mange. Spesielt byråledere fikk nok av mine fyldige tweets, og har visst avfulgt meg for godt.
OG: På tross av at jeg som ordraus tvitrer opprettholdt antall tweets med artikler om tidsbruk, kommunikasjon, ledelse, teknologi og sosiale medier, fikk jeg kritikk for at jeg postet mindre fagstoff enn før.
–Artiklene druknet i ordflommen min.

4. Hvordan ser Twitterhalen din ut?
Mange av oss har et knippe med faste uttrykk og ordelag som vi bruker, bevisst eller ubevisst. Det er fort gjort å gjenta seg selv, og det blir tydelig på Twitter. Om du går inn i din egen strøm, hvordan ser dine 10, 20 siste tweets ut? Begynner mange av dem med samme ord, eller gjentars det du nettopp har formidlet?

Husk at folk kan lese dine siste tweets via profilen din. -En Twitterhale av like ord er kjedelig.

5. Gi tweet`en din luft
Om du klarer det, begrens antall tegn til under 120.
Det er to grunner til at jeg ofte forsøker å korte ned mine tweets:
1. Det er lettere å gjengi (retweete) en tweet som har tegn til overs. Jo kortere jo bedre.
Da er der også plass til å kommentere en retweet.
2. En kort tweet synes bedre i strømmen, spesielt på for eksempel TweetDeck.

Min erfaring er at en tweet på 50-100 tegn oftere blir respondert på, enn mine
tettpakkede 140-tegns ytringer.

6. Oppgi kilde, både til lenker og til tweeps
Jeg skriver nesten alltid kilde bak lenkene jeg poster. Det gir informasjon om relevans, og det gir
trygghet i spam-jungelen. Se pkt 2 i artikkelen fra AVG, om sikkerhet på Twitter bit.ly/pq7q5W. -De andre sikkerhetsrådene for Twitter er også verdt å lese.

For all del: Oppgi kilden, når du poster lenker du finner via andre. Det er sympatisk å dele gode navn med nettverket sitt, en real effeffheleuka*, som for meg betyr mer enn listelange, grunnløse ff`er.
(*ff, som i ffnor: Follow Friday Norway. En hyggelig fredagsgest hvor man anbefaler andre å følge spesifikke personer, gjør seg best med begrunnelse.)

7.   Bruk favoritter: Min favoritt
Bruk funksjonen Favoritter. Det forundrer meg, når jeg er innom ulike profiler, at ikke flere bruker denne eminente, tidsbesparende saken. Favoritter bruker jeg som huskeliste, både for tweets jeg ønsker å formidle videre eller svare på, og for å lese lenker som ser interessante ut.

Jeg må innrømme at jeg ramler innom Twitter i tide og utide (på tross av pkt 1), og da er det fort gjort å merke mikropostene med den lille stjernen, for senere bruk. Uten denne funksjonen, hadde jeg formidlet langt færre artikler selv.

Bonus:Går jeg tom og trenger inspirasjon før et foredrag, finner jeg raskt noe relevant blant mine favoritter.

8. Gi litt blaffen
Vi oversvømmes av velmenende råd og regler for hvordan vi skal oppføre oss i den digitale verden. Senk skuldrene litt. Forenkle det hele, vær den du er. Med god folkeskikk og noe gangsyn kommer du langt.

Dette var noen av de tipsene jeg leser  for lite om i andre blogger. Derfor har jeg valgt dem, fremfor flere og kanskje vel så viktige og velkjente råd. Men, jeg har en rykende fersk blogg å fylle. Spørs om der kommer noen flere drypp om temaet etter hvert.

For flere Twitterråd, anbefaler jeg Optify sin Twitter in the Business World  http://bit.ly/hjBRl8.

..og alltid, bruk # (hashtag) for å gi eller finne informasjon om et tema.

9. Sjekk #Twittertips
Hashtag`en #Twittertips brukes på flere språk, inkludert engelsk og norsk. Søker du opp denne, får du konkrete råd for smart Twitterbruk, og et vell av artikler om temaet.
Hashtags er forøvrig et bra Twittertema. Les mer om nytten av hashtag-bruk på SAP Community Network:  http://t.co/BQINMia.

 

 

 

25 aug

SoMe – se meg.

CecilieTS Blogg, Kommunikasjon, Planlegging, slider, SoMe, Sosiale medier, Tidsbruk 1 Comment

Om motivasjonen for å blogge:

Så. Nå har jeg også blogg. Nå, når ekspertene mener det nesten er ut, kommer jeg på banen. Litt av en tidsbruk. Motivasjonen? -Jeg ønsker å gi nettverket mitt det lille ekstra. Bloggen vil være en smakebit av foredrag, faglige funderinger og konkrete råd om tidsbruk og kommunikasjon.

Hvordan skal jeg få trafikk til  bloggen min? Utallige artikler, kurs og bøker er skrevet om nettopp det, og jeg poster hyppig slike lenker på Twitter.  http://t.co/TfazyD1 (@stephparker), http://t.co/9zFXyYV (@sbdomain) og http://j.mp/oW3GGl (@Paul_Wolfe) er eksempler på gode råd for å synliggjøre bloggen sin.

Jeg må da være Norges siste kommunikatør som entrer bloggscenen? Er i hvert fall ikke tidlig ute. -Likevel har jeg tro på at jeg skal bidra faglig. Bloggen er et resultat av tilbakemeldinger fra mitt nettverk; nye kunder, samarbeidspartnere, ambassadører og Twittervenner. Hva kan jeg? Hva mener jeg? Mange er dem som har beskyldt meg for å være faglig passiv og uten egne meninger i #SoMe-sammenheng, fordi jeg formidler faglige lenker på Twitter, og på FaceBook. Skrevet av andre.

Nå håper jeg det er plass til meg her, i bloggsfæren: SoMe – se meg!

Ja, for er det ikke nettopp det vi ønsker oss? Bli hørt, bli sett? De tweetsene mine som blir hyppigst retvitret, omhandler nettopp dét. Hvordan bli sett, ansett og sitert. SoMe er engelsk for ­så (mye) meg. Treffende.
Da jeg etablerte #SoMe var det nettopp for å ironisere over hvor mye vi vil bli sett i sosiale medier, hvor langt vi går i å snakke om oss selv.

En god artikkel om hvordan bli sett i digitale kanaler, er denne: Stop Talking About Yourself http://t.co/9mInF9D, hvor Brian Solis viser hvordan selvsentrerte poster får mindre oppmerksomhet. Jeg tror han har rett!

Så, hvordan vil jeg bli sett? Hvordan kommunisere i sosiale medier uten å være so me, som i too much me? Jeg starter på minussiden, ettersom denne posten har handlet om min nye blogg.

Si meg gjerne hva du mener bloggen bør by på. Jeg vil skape innhold, fremfor so me!

Åpne foredrag

Det er ingen kommende hendelser på dette tidspunktet.

Arkiv

Comodo SSL