Noen ganger har vi lyst eller behov for å gi tilbakemelding til omgivelsene våre. –Som leder, venn, partner, eller bare som medmenneske. Jeg har tidligere skrevet om ulike former for feedback i Janteloven, du har tapt:

Om hva som gjør en tilbakemelding troverdig og verdt å lytte til.

Men jeg har mer på hjertet om hvordan vi bedre kan både gi og motta feedback. Det er ofte enkelt, når det er ros og positiv omtale som kommer: Spontane, hyggelige tilbakemeldinger. Jeg kaller det gjerne for “pusing”: Det er hyggelig å få, men biter seg ikke fast med mindre rosen utdypes og begrunnes. Da er vi ute av pusing-kategorien, og over på feedback som vi kan ta med oss videre. Likevel: Det er oftest ikke rosen vi husker, selv ikke den velbegrunnede, vel gjennomtenkte rosen.

Den tilbakemeldingen som virkelig biter seg fast, er den såkalt ”konstruktive tilbakemeldingen”. Kritikken.

-Hva vi kan og bør gjøre annerledes, og bedre. Det er disse samtalene som er vanskeligst å starte, og mange ledere sliter med å gi konkret og konstruktiv feedback. En god leder gir slik feedback på en god måte.
Ingenting får oss til å vokse mer enn den konstruktive, velmente, litt vonde tilbakemeldingen.

Jeg ønsker den feedback`en velkommen, og jeg jobber hardt for å selv være så konkret som mulig når jeg gir mine kunder og kursdeltakere slik tilbakemelding.

Det handler mye om timing og situasjon, hvordan vi gir og får tilbakemelding. -Utover den litt tilfeldige og ubegrunnede ”så fin jakke du har” eller ”du er alltid så sen”:
Ofte buser vi uheldigvis ut med det vi har på hjertet. Uten at den andre personen har bedt om feedback, eller aner hva som kommer.
For de tilbakemeldingene som handler om hva vi bør gjøre annerledes oppleves oftest som kritikk – også når de er gitt i beste mening.

Selv har jeg fått mange tilbakemeldinger i det siste. Fantastiske tilbakemeldinger, i så mange kanaler. Sosiale medier gir synlighet og tilgjengelighet. Men når en stikker hodet frem, slik jeg gjør ved å holde foredrag, blogge, tivtre, være kronikør? Ja, da kommer det også en del tilbakemeldinger som jeg gjerne kunne vært foruten. Jeg vet at det oftest er velment. Og jeg vet at de har rett, mange av dem som gir meg sine rause råd. Jeg lærer mye.

Og likevel: Det er grenser for hvor mye feedback vi tåler, av det såkalt konstruktive slaget. Det er ikke alltid lett å takke pent, og å smile. Visst har de rett, dem som vil hjelpe. Men jeg har ikke bedt om den hjelpen, og om vi uoppfordret gir råd og kritikk kan det fort bli for mye for en mottaker. Den feilen har jeg selv gjort mange ganger, spesielt da jeg var leder.

Om jeg er sart? Neida. Jeg er ifølge forskningen helt normal.
For hver negative tilbakemelding vi får må vi motta 10 positive, for at selvfølelsen skal gå i null. 10 hyggelige tilbakemeldinger, altså. Og da er vi ikke engang på pluss-siden. Da er vi bare tilbake på null, der vi var før vi fikk den ene, velmenende, negative kommentaren.

I min jobb som kommunikasjonsrådgiver  og foredragsholder har jeg dette i tankene hver dag. Og enda mer; som småbarnsmor er dette nøkkelen til hvordan bygge god selvfølelse hos barna. Sørge for å gi mer positiv enn negativ feedback. Mye mer.

Ukens fineste feedback kom i den analoge postkassen.

Mine tips
Tenk gjennom følgende før du gir velmenende råd i form av en litt kritisk tilbakemelding:

1. Aner personen at du vil gi en slik type feedback? En antydning i forkant kan være fint
2. Hva er settingen? Har dere tid og ro rundt dere.
   Julebord og festlige anledninger, korridorsnakk mellom to møter, tilfeldig samtale på den enes kontor…dette er typiske anledninger som er lite velegnet for en slik prat. Og dessverre er det ofte da det kommer.
3. Tenk nytteverdi for den det gjelder.
   Hva er motivet ditt for å gi feedback? Vil det hjelpe vedkommende, eller sier du i fra bare fordi du irriterer deg?
   Mange av oss gir tilbakemelding for å lette egen samvittighet. Slutt med det.
   Tenk på mottaker og relevans når du som leder eller venn uoppfordret gir personlige råd.
4. Vær konkret. Husk alltid å begrunne din tilbakemelding, spesielt når den kan oppfattes som negativ.
5. Kom alltid med alternativer og forslag: Hvordan kan vedkommende løse ting på en annen måte heretter? Som leder er det obligatorisk. Og som venn er det sympatisk. Det er ikke sikkert rådet ditt blir iverksatt, men det kan gi perspektiv og sette vedkommende på gode idéer selv.
6. Vis respekt. Vær faktaorientert, og unngå å komme med usaklig føleri. Det er fort gjort, spesielt dersom personen går i forsvar eller på annen måte reagerer negativt.

Hvordan motta feedback om hva du bør endre eller forbedre?

1. Sjekk ut motivet til avsenderen. Sannsynligvis er vedkommende raus som våger å gi beskjed, og vil deg bare vel. Det er fort gjort å ta noe som angrep, når den andre bare vil deg vel.
2. Lytt til hva den andre har å si, be om eksempler og begrunnelse om nødvendig.
3. Unngå å gå i forsvar, eller til ”motangrep”. Forsøk å ta inn informasjonen du får, og ta deg tid til å fordøye den.
4. Kjenn etter, når du har fått noen timer eller dager på deg: Har du tro på at den feedback`en du fikk vil gjøre deg, din kommunikasjon, din hverdag bedre?
   Vil andre rundt deg trives bedre dersom du følger rådet du fikk?
5. Ta deg tid. Det er fort gjort å reagere spontant, spesielt om vi ikke liker det vi hører. Ta deg tid til å tygge på innspillet, roe ned, før du responderer på tilbakemeldingen du har fått.
6. Det viktigste:
   Er du fortsatt deg, dersom du justerer deg, bruker feedback`en til å bli en bedre versjon av deg selv, på jobb eller hjemme?

Selv har jeg måttet gå noen runder, etter at mange uoppfordret har gitt meg mye konstruktiv feedback den siste tiden.
Med større synlighet enn før må jeg tåle flere meninger, også dem jeg ikke har bedt om, eller ønsker å få.

Men jeg er et menneske. Ikke en maskin. Og jeg er ikke vant til å være synlig, ikke vant til å få så mange henvendelser som handler om meg som person. Jeg er opptatt av faget mitt, av å gjøre jobben min. Så, når kritikken blir for stor husker jeg på hva forskerne sier, gang på gang:
Den ene negative ødelegger for 10 positive.

Jeg har vinglet, og vært i tvil om hva jeg skal gjøre, hvilke råd jeg skal følge.
Jeg holder på meg selv og den jeg er. Justerer og forbedrer etter beste evne. Mest av alt?
Jeg gjør det jeg har tro på. Og tror på det jeg gjør.

Da står jeg fjellstøtt, også når jeg irriterer og provoserer med min atferd.

Mitt viktigste tips gjelder begge veier, om du skal gi eller få tilbakemelding. på jobb og privat:
Vær takknemlig for alle råd du får. Og forsiktig med hvilke du følger. Stå fjellstøtt.
-Husk på det, før du lar det koke over når noen uventet, men velmenende, gir deg mer tilbakemelding enn du ønsket å få.

Bli med meg på jobben, lese flere av mine tips? Velkommen innom www.facebook.com/CecilieTS.no