Hvordan unngå å pakke kalenderen for full? Vi kjenner nok alle noen som lover for mye. Dem som alltid sier ja, men som også alltid er for sene, eller som ikke dukker opp i det hele tatt.

Mange opplever at hverdagen er preget av uforutsigbarhet og ad hoc-situasjoner. Slik må det også være, for de fleste av oss: Tilgjengelighet og fleksibilitet er en viktig del av hverdagen.

Hva er det som gjør at noen når målene sine oftere og raskere enn andre? Hvorfor får andre det til, og ikke vi? Det snakkes ofte om talent og viljestyrke, men jeg mener det skal mer til:
Forskjellen på å ønske, og å gjøre.

Det mest irriterende, og samtidig verdens beste unnskyldning for ikke å levere eller møte opp i tide, hva er det?
Jo, så klart: «Vi ble avbrutt». Avbrytelser er en behagelig, og rett som det er også en riktig så god, grunn til å komme for sent. Og likevel har jeg tenkt til å ødelegge den idyllen litt.

Vi har minst like mye å gjøre som i fjor, og mange av våre arbeidsvaner er så godt innarbeidet at det er vanskelig å se hva vi kan gjøre annerledes. Her kommer tre tips til hvordan få en litt mindre stressende hverdag.

Kanskje er det på tide å spørre seg selv: Hvor tilgjengelige skal vi være, og for hvem? Hva gjør tilgjengeligheten med tilstedeværelsen vår? Klarer vi å være så oppmerksomme som vi ønsker, og som vi bør? Jeg er ikke sikker på det.

Hva er prioriteringene dine? Hva vil du oppnå med din kommunikasjon?
Det kan være i et møte på jobben, over et kafébord, eller når du nøler med å lage en avtale for neste helg.
Mange av oss føler oss ofte verbalt overrumplet.
Vi svarer ja til både venninnekvelder og deadliner, og angrer på valgene våre etterpå.

Hvordan virker vi mennesker på hverandre, på kollegaen, vennen, partneren?
På barnet vårt? Og på alle barna rundt oss?
Vi er så opptatt av å få budskapet vårt ut, at vi glemmer å ta inn hva menneskene rundt oss forteller oss.
Hva spør de oss egentlig om?

Ta frem den beste versjonen av deg. Da når du drømmen din.

Så lite det koster, så mye det gir:
Å se mennesker, når vi endelig møtes.
Og likevel klarer vi å rote bort de der øyeblikkene.
-Deler oppmerksomheten vår på for mange ting på en gang.