Ti år.
Ti år siden jeg startet egen virksomhet.
Ti år siden jeg sa fra meg lederansvar, trygg lønn, ”livsvarig ansettelsesforhold”.

Når jeg ser på bildet som følger denne bloggposten tror jeg det nesten ikke selv.
-At det er meg som står der, på scenen. At jeg virkelig lever av å formidle, foredra, forenkle. At jeg stadig er fullbooket.

1. august 2004 startet jeg egen bedrift, etter leveregelen “Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.”
Kursholder, rådgiver, foredragsholder. Kommunikasjon og tidsbruk.

10-årsdagen kom brått på. Visst har jeg tenkt på den. Lenge. Drømt om den.
Har vurdert å feire: Invitere venner, kunder, kontaktnett til fest.

Men så så jeg det for meg.
Kom på at jeg klarer jo ikke å invitere noen andre enn min mor på besøk for å feire min egen bursdag.
Jeg ville gjerne invitere, spandere, takke. Men jeg er ikke laget for å feire egne ting i stor stil.

Overraskende?

Ja, det er lett å tro at en kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder må være en særs utadvendt
og oppmerksomhetssøkende person.

Men slik er det altså ikke, alltid.

I min jobb får jeg mye oppmerksomhet. Jeg står jo der, på scenen.
Gjør mitt beste for å se hver eneste en, om det er 5 eller 500 i rommet.
Vi har alle en scene, om vi jobber på kontor, på sjøen eller på foredragsarenaen.
Det gjelder bare å huske på det, at møtebordet er også en scene.

Det unike ved min jobb er at det forventes at jeg er helt opplagt, helt velformulert og helt presis. Hver gang.
Og så er jeg min egen sjef, med de fordeler og ulemper det medfører.

Mange har denne helgen bedt meg dele noen av mine erfaringer fra de siste 10 årene.

Dette er den første av tre artikler, og handler om mine refleksjoner og erfaringer fra årene som selvstendig næringsdrivende.
I de neste artiklene gir jeg konkrete tips for selvstendig næringsdrivende, samt råd om tidsbruk på jobben.
Jeg håper at erfaringene kan være relevante for gründere selvsagt – men også for ­ledere, studenter og andre.

Det har vært ti spennende, lærerike og uforglemmelige år.

Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

Her er noe av det jeg har erfart:

Skillet mellom jobb og privat

Svært mange av oss opplever at skillet mellom privat og jobb viskes ut.
Det forventes at vi er tilgjengelige og “på” hele tiden.
Når en driver for seg selv er det ekstra viktig å være bevisst på dette.

Fordi fleksibiliteten ofte er som en strikk:
Den strekkes, og det er fort gjort å jobbe for mye, for lenge, for ofte.
Å koble ut har vært en av de vanskeligste og viktigste tingene
for å lykkes med å levere kvalitet.

Fleksibiliteten og friheten er fantastisk. Men de blir fort til “friheten”.
Jeg har de siste årene kurset mange næringsdrivende, samt vært mentor for etablerere via Innovasjon Norge.
Det de aller fleste opplever er at de er mer bundet enn noen gang, fordi de må prestere, må levere, må tjene penger.

Derfor:

Gjør bevisste verdivalg, ha tydelige mål

Verdien av bevisste verdivalg fra første stund er avgjørende for å lykkes.

Sett deg tydelige mål, bevisste mål.
Dersom dere er flere som starter bedrift sammen, eller flere ledere som gjennomgår
en endringsprosess sammen er det viktig å samstemme målene.

Selv var jeg ikke særlig ambisiøs med tanke på synlighet og omsetning de første årene:
Jeg var 32 år, planla husbygging og var i ferd med å stifte familie.
Jeg var klar på mine første delmål da jeg etablerte meg:
Levere god kvalitet hver gang, ha muligheten til å jobbe deltid på dagtid og resten når det passet meg,
tjene nok penger til å kunne leve av jobben min.
Frihet og fleksibilitet, mulighet til å påvirke hverdagen enda mer enn før.
Gjøre det jeg hadde tro på, jobbe med å hjelpe andre til å nå sine mål.

Med et godt etablert nettverk og ledererfaring bak meg var det oppnåelig, og starten gikk over all forventning.
Jeg ble mamma`n som kunne jobbe fra 09.00-14.30, hente i barnehagen klokken 15.00, ta fri hver fredag.
Selvsagt jobbet jeg kvelder og helger. Mange kvelder og helger.
Men da sov barnet vårt, og vi jobbet sammen om dette, mannen min og jeg.

Etterhvert vokste barna, jeg fikk faste kunder og for hvert oppdrag fikk jeg litt mer lyst til å nå nye mål:
Bli mer synlig, enda mer tydelig, få til enda mer.

I 2013 holdt jeg nær 200 foredrag og kurs i mer enn 20 norske byer.
Så langt i 2014 har jeg hatt mer enn enn 100 foredragsdager i hele landet.
Jeg har mål for hver uke, hver måned, hvert kvartal og hvert år.

Målene handler om antall foredragsdager, antall kontordager, antall flyturer.
Og selvsagt handler målene om hva jeg vil omsette for, i hver periode.

De to aller viktigste målene? De er også tallfestede:
Best mulig resultat og tilfredshet på kundenes evalueringer av nytteverdi, innhold og fremføringsevne.
Og færrest mulig netter borte fra familien.

Målene gjør det lettere å styre hverdagen.
De sørger for at jeg ikke blir fristet til å ta på meg oppdrag som går ut over kvaliteten på hva jeg leverer,
eller den hellige familietiden.

SAS sine fly- og rutetider er i høy grad med på å styre når og hvor jeg kan stille for å holde kurs og foredrag:
Så ofte som mulig skal jeg med flyet som gjør at jeg når hjem for å legge barna.

Nå er bedriften min atter i endringsfase.
Det blir flere foredrag, litt færre heldagskurs, færre netter borte.
Mer tid til å skrive, etter et år hvor jeg har hatt liten kapasitet til å feste ord til skjerm og papir.
Hjemmekontor.

Og jeg våger å si det høyt:
Jeg blir mer synlig for flere, de neste par årene.
Endelig er jeg trygg og klar for det.
Flere store scener. Gi mer av meg selv. Være enda mer til nytte.

Jeg er rustet til å tåle det, selv om det er noe av det jeg synes er en stor utfordring med jobben min:

Andres opplevelse av jobben min

Foredragsfri betyr fri. Slik oppfatter mange i mine omgivelser jobben min, både fjern og nær.

Virkeligheten?
Tidlige morgener og sene kvelder på kontoret, hotellrommet eller flyplassen.
Utallige timer for å snekre sammen alle foredrag, ordne reisebilag, svare på e-poster, skrive tilbud og kontrakter.

Sjonglere analog tid med barna, og korte digitale tidsfrister med kunder.
Masse jobbing, timer utenfor synlighet og sagmugg.

Dersom min kjære får en hastesak, eller ikke har tid til en privat telefon, møter han forståelse. Han er jo fast ansatt.
Noe av det jeg synes har vært vanskeligst å takle i alle mine år som næringsdrivende, er nettopp denne manglende forståelsen.

Svært mange sier rett ut at jeg kan jo ta meg en lunsj, ta tid til kaffe, svare på Facebook. For jeg styrer jo dagen selv. Frustrerende.
Selvsagt har jeg frihet. Men som alle andre som har en jobb, må (og vil) jeg passe jobben min.

Da er det godt å vite at der er noen som nesten alltid forstår,
og som respekterer tiden min på lik linje med andres tid:

Kundene forstår, fordi genuin danker ut strategi

Mens noen tror jeg kan slentre gjennom dagen når jeg har foredragsfri, er det også mange som forstår.
Kunden er min beste venn når det kommer til tidsstyring på jobben.

Mot alle odds:
Ingen forstår bedre en kundene mine at jeg ofte er utilgjengelig, at jeg har lang svartid, og hvor mye usynlig jobbing som gjøres.
Fordi kunden har valgt leverandør basert på verdier.
Driver du en liten bedrift blir verdiene ekstra synlige: Folk kjøper meg, ikke bare faget jeg representerer.

De første årene skulle jeg være så profesjonell og korrekt, alltid på tåhev for kunden.
Nå har jeg lært meg at også her gjelder det ekte:
Genuin danker ut strategi.
Da er det lov å si at jeg har sykt barn, eller at jeg ikke tar telefonen en sen ettermiddag. Fordi jeg er med barna.

Fjellstø er en forutsetning.

Endre gjerne, ta imot gode råd, juster etter hva markedet vil ha.
Men gjør det innenfor hvem du er, hvilke verdier bedriften din tuftes på.
Det siste året har jeg bommet der, orket ikke mer kritikk om at jeg er for takknemlig, for ydmyk, for begeistret.

De siste månedene har jeg investert enda mer energi i å tro på meg selv, tro på min måte å kommunisere på, og på egne idéer.
Selvsagt er jeg takknemlig for råd og innspill, det skriver jeg mer om i neste artikkel.

Mange sterke stemmer har uoppfordret (og ofte godt ment) gitt meg innspill som gjør at jeg gradvis har moderert meg.
Vist meg mindre på Twitter, vært mindre synlig ved å takke nei til enkelte presseoppslag, vist mindre i sosiale medier av takknemligheten jeg føler for hver eneste en som analogt eller digitalt har hjulpet, dyttet og dratt.

Jeg skrev tidligere i denne artikkelen at genuin danker ut strategi.
Det gjelder for all kommunikasjon, både analogt og digitalt.

Jeg har det siste året moderert meg i mange sammenhenger, for å komme velmenende kritikere i møte. Det har jeg nå
sluttet med.
For den strategien var tuftet på andres mening, i stedet for hva som er verdiene for meg og min bedrift.
Tilbake til genuin, heretter. Det gjelder å stå fjellstøtt, være tro mot egen overbevisning.
Det er så fort gjort å vakle, og å bli i tvil om retning og vei.

Stolt er inn, takknemlig og ydmyk oppførsel er visst litt ut.
Det finnes mange måter å ta plass på, og jeg vet av erfaring at det er plass til meg – også når jeg er helt ekte, irriterende takknemlig og ”lite proff” i enkeltes øyne. Det er lov å vise glede og takknemlighet, også etter 10 år ”på scenen”.

Jeg gjør det jeg har tro på.
Det er drivkraften. Og uten drivkraft, ingen bedrift.

Takk til hver og en som følger meg. Som kunde, ”kollega”, nettverk eller venn.
Besøk meg gjerne på Facebook, Twitter eller Instagram.

Foto: Anne Elisabeth Næss