Så er vi her igjen: Desember, med den fine førjulstiden. Adventslys, julekuler, skinnende sølv, lys og lykter. S o m vi nyter, og s o m vi dyrker og dokumenterer førjulskosen ved å poste våre vellykkede hjem i de mange sosiale kanaler.

Det kan være inspirerende å se bilder av våre venners flotte julehjem på Snapchat og Instagram. Jeg er også en av dem som dytter hverdagsrot – som avisbunker, skohauger og skolesekker – til side, for å ta julestemte bilder fra førjulsidyllen som nesten er der. Visst er jeg en av dem som nyter å stelle til jul, og som blir rørt til stadighet i desember.
Slik har det ikke alltid vært, og jeg nyter det.

Men, så er det med balansegang. For, parallelt med små stilleben i eget hjem, pynting, spontanknipsing og deling på Instagram, så skjer det også noe annet med meg:
Følelsen av utilstrekkelighet kan fort komme snikende. Burde jeg fått til mer? Hvorfor baker jeg ikke? Hvordan kan jeg være fornøyd med å trille ut Ikea-deig med barna, når andre baker sju sorter og klager over at de ikke får gjort nok?

Og, hvorfor er jeg den eneste som ikke snakker om (eller kommer på) hvor skitne vinduene er, når solen endelig skinner? Strategien med vinduene er for meg enkel og ukomplisert: Heng opp digre julestjerner i vinduene som tar oppmerksomheten bort fra at de ikke er nypusset ­– og husk på at hver eneste hverdag er det mørkt når vi går til skole og jobb, og snart mørkt når vi kommer hjem igjen.

Det eneste vi oppnår med nypussede vinduer i desember, er at småfuglene forveksler det med fritt luftrom og dermed kræsjer , skader seg, og slutter å være småfugl. Så, nypussede vinduer – det får blir i januar, sammen med et nytt, blankt 2017.

Tanken på julebakst, vindusvask og et perfekt julehjem er til å bli julestri av, for enkelte av oss. Er det virkelig verdt å bli julestri, for å få et plettfritt julehjem? Jeg synes ikke det.
Derfor har jeg gjennom årene utviklet et ganske så avslappet syn på førjulstiden og –forberedelsene.
For, for meg handler det om hvilke minner jeg vil gi – både til meg selv, og ikke minst til barna mine, til familien vår, til våre nære og kjære.

Hva vil jeg de skal huske, fra barndommens eller alderdommens juletid?
Hva vil jeg selv se tilbake på, når regnskapet skal gjøres opp?
Her er noen av mine tips for å få til en juletid hvor øynene som bor i huset skinner
mer enn all verdens blanke vinduer, lys og lykter til sammen kan veie opp for.

Bli bevisst på hva som gir julestemning
Velg hva som er viktig for deg og dine nærmeste: Hva skal til for at hver enkelt av oss skal bli julestemte? Prioriter det som betyr mest for julekosen, og reduser ambisjonene på andre områder.

Gi alt på det du virkelig elsker ved julen, og ta snarveier på alt annet. For vår familie er det juletreet som får hedersplassen i forberedelsene, både når vi drar til skogs for å finne det, og når det pyntes. Det sikrer dessuten at vi ikke trenger så mye annen julepynt.

Hvilken mat er viktigst?
Bestem hva som skal prioriteres på matfronten, og reduser ambisjonee på resten: Kjøp kaker hvis baking ikke gir glede og overskudd. Her i huset består hjemmebaksten av Ikea-deig som barna og jeg har stor glede av å ”bake” pepperkaker av. Resten av kakene finner jeg i butikken.

Når det gjelder julemiddagen gir jeg alt for at den skal være av beste sort, med gode råvarer. Men, når hovedretten er fortært, reddes desserten i land med hermetiske pærer og krem fra tube – selvsagt servert i krystallskål. Det tok mange år før jeg avslørte at kremen ikke var hjemmelaget, og jeg fikk alltid ros for den kremen, mens jeg i mitt stille sinn har tenkt at det er utrolig hva en krystallskål kan gjøre med opplevelsen . . .

Sørg for luft i kalenderen
Sørg for noen skippertak, både i førjulstiden og i selve julen. Dersom vi hver dag gjør litt, blir det liten tid til å nyte mellom slagene. Mitt tips er å sette av tid bolkvis, og gi juleforbedelser som pynting, baking og gavehandling fullt fokus i noen timer hver uke.

Det samme gjelder selve juledagene: Sørg for at programmet ikke er for tett, at det er luft i kalenderen til å nyte roen, være spontan og surre litt i romjulen. Et selskap per dag er i overkant for mange. Klarer vi å ha annenhver dag uten planer, blir det tid til å nyte juleroen, lese den nye boken du fikk, gå turer eller gjøre ingenting.

Spar tid med lekker innpakning
Det kan ta tid å pakke inn alle gavene, spesielt for en utålmodig sjel som ikke finner flytsonen ved å dandere sløyfer. Fortvil ikke, her er redningen:

Kjøp inn pene gaveesker og –poser. Det er både effektivt og dekorativt. Dessuten kan de gjenbrukes. Ettersom julen feires hos oss, tar jeg vare på eskene og bruker dem igjen året etter. Da trenger jeg bare å kjøpe noen få nye hvert år. Innpakningen finnes rimelig på butikker som Nille, Upstairs og Søstrene Grene.

Lag en evigvarende julekalender
Litt sent i år, men dette tipset kan tas frem neste år:

Julekalenderen vår er rimelig, og krever svært lite tid når den først er laget en gang: For 8 år siden pyntet vi 24 esker fra Panduro med gull- og sølvtusj, samt glitter.
Hvert år danderer barna eskene i ”idyllisk kaos” (slik magasinet Kamille beskriver kalenderen vår), med en lyslenke oppå, og vips, så har vi pyntet til jul samtidig som vi har fått på plass kalenderen på tre minutter.

Innholdet legges i først kvelden før, og tilpasses til hvilken ukedag det er, og til været: Er det helg og det er meldt dårlig vær, finner kanskje barna en klump med pepperkakedeig i kalenderen. Da vet de at det er bakedag – eller, rulle ut deigen-dag, som noen kaller det.

Null forberedelser med denne kalenderen.

Ha en strålende, stressfri juletid.

____________

Ønsker du flere tips om kommunikasjon og tidsbruk?
Du finner meg på Facebook, som @CecilieTS på Twitter eller du kan lese mer om meg og mitt virke på CecilieTS.no. Du kan også kjøpe boken min, “Tid til alt”, her.

Dersom du vil lese flere av mine bloggposter, finner du dem her.
Og her er noen av mine oppdragsgivere.