Magisk eller masete juletid

Endelig er hun her. Hvert år kommer hun, gylden og lun – og full av lys i årets mørkeste uker. Desember heter hun. Det finnes mange måter å beskrive desember på, og dette er vel en av de mer positive måtene. Magisk sier mange, masete sier andre.

De fleste vil nok si at desember er en god blanding av både kav og kos. Vi møter juletiden med forventning: Tid for forberedelser og fine festligheter før selve julen setter inn. Vi ser frem til å pynte huset, pynte barna, pynte oss selv – og så håper vi hvert eneste år at det ikke skal bli for mye kav.

Hva er det som gjør at mange – flere og flere, er min opplevelse – sier at denne tiden er altfor travel? Som regel etterfulgt av en frase for å pynte på den uttalelsen, når vi skynder oss å si noe slikt som at «men det er jo koselig, da». Nylig besøkte jeg NRK sin Nyhetsmorgen, hvor nettopp dette var tema (lenke rett til intervjuet om du trykker “play”, husk lyd).

Juletiden gir oss noe å snakke om, og temaet er en smalltalk-favoritt hos mange. Bare lytt til samtalene i en frisørsalong (der starter julepraten i oktober, når høstferien er unnagjort), eller blant reisende.
Jeg hørte det senest for noen dager siden, da jeg fløy den korte turen fra Oslo til Kjevik. De to som satt ved siden av meg kom i prat underveis, og tema var juletid og juleforberedelser. «Når pynter dere?» «Er du også nesten ferdig med julepresangene?» «Takk for praten, og god jul.»

To fremmede som møttes tilfeldig en dag like før advent, og som hadde masse å prate om. Halvtimen i luften gikk fort, mens jeg lyttet til dem. Ekstra fascinerende var det, at de to var en godt voksen dame og en ung mann. To personer i svært ulike livsfaser og som sannsynligvis også har helt ulike erfaringer. Men julen virket å være et utømmelig, felles tema for de to.

Det er lett å finne inspirasjon til pynting, gaver og baking, i disse tider. På Instagram kan vi boltre oss i vakre bilder og gode idéer, og bladhyllene flommer over av magasiner med blanke forsider av julepyntede hjem. Det er bare det, at det skal noe til for å få det så feilfritt og vakkert som bildene viser. Det koster mange av oss for mye tid, for mye penger og for mye energi, om vi velger å gå for den perfekte julen. Det verste? Det kan koste oss kosen.

Fire ord fra denne uken har festet seg i tankene mine og motiverer meg, når jeg i korte øyeblikk får lyst til å bli hun som har hele julen på stell: «Min mamma er magisk.»

Ordene som kom fra en skjønn liten jente fra Syria, som sammen med familien sin venter på opphold her i Norge. Det spontane utsagnet kom da jeg spurte henne om de feirer jul. Hun svarte på spørsmålene mine, og bekreftet at de gir hverandre gaver. Men så er det altså mammaen hennes som er magisk. Ikke juletreet, ikke presangene.

Der og da visste jeg hva jeg kommer til å ønske meg aller mest til jul i år:
Å få være en magisk mamma for barna mine.Det ønsket er det jeg, og bare jeg, som kan oppfylle.

For, om vi voksne skal gi barna tindrende øyne og magi, må vi selv skinne litt også. En stresset, sliten person skinner sjelden. Visst skal jeg pynte, et par julestjerner er allerede på plass. Og når juletreet hentes så skal det – i år som i fjor – være så stort at jeg er spent på om det får plass i stuen vår. Treet, lysene, lyktene. De bare kvistene fra min barndoms hage, som pyntes med julekuler.

Men så holder det. For, skal vi klare å gi barna og dem rundt oss magien som de ønsker seg aller mest, gjelder det å velge hva som er viktig å få på plass før julen ringes inn. Den magien heter ro.

Vi vil så mye, og vi gjør så mye, i aller beste mening. En mann jeg møtte da jeg holdt foredrag forleden, sa det kort og godt slik: «Jeg gleder meg til julekvelden er over. Tenk så mye styr for noen få timer.» Han har voksne barn, og jeg kunne ikke la være å undre på om han hadde en magisk mamma eller pappa da han var liten.

Hvem enn det er vi har rundt oss, la oss unngå å gi dem en forkavet utgave av oss selv. Jeg sier i år som i fjor: La oss lage oss en jul som gjør at øynene våre skinner mer enn hva all verdens nypussede vinduer og glitrende julekuler kan gi oss.

La oss gjøre som den lille, syriske jenta. Hun som ikke engang har fått tildeltet land eller en kommune å bo i: La oss finne magien hos hverandre.

God juletid, til hver og en.

Her er flere tips for å unngå å bli julestri:
Julestrålende
Julestemt danker ut julestri

Takk til hver og en som har lest, og som følger meg i mitt virke – som kunde, ”kollega”, nettverk eller venn.
Besøk meg gjerne på Facebook, Twitter, bloggen eller Instagram.
Ta gjerne kontakt for en prat, eller for sparring, kurs og foredrag.
Du finner meg også her, og du kan lese flere tips i boken min, “Tid til alt”.