Himmel og hav som jeg flørtet med tanken på første ferieuke, allerede like etter påske.

Den første, hellige uken skulle være så stille. Jeg skulle jobbe fra loungen på terrassen. Trappe ned. Ta litt fri. Men så kom regnet, og hverdagens gjøremål hang visst fortsatt litt fast i oss. Vips, så var uken borte. “Skal bare” tar oftest resten av dagen, eller uken, er erfaringen. Igjen.

Neste uke? DA er det helt ferie! Da skal late dager nytes – på stranda, og i den deilige sommerhagen. Lyse, lange netter med lykter og latter. Og tur til Frankrike.

Vi er fulle av forventning, flørter med drømmene våre. Nå er den her: Ferien!
I august, september? Da skyter skilsmissestatistikken i været, samlivsbruddene hagler. Skuffelsen er stor: Det ble for mye kav, for lite Cava.
Men ikke for oss, tenker vi alle. Nei, nei – vår sommer har vi kontrollen på. Vel. Kanskje.

Det har skjedd, for mange av oss, også når vi trodde vi hadde en god plan:
For mye regn, for få sommernetter. For mye jobb å vedlikeholde “sunkissed” utgave av en selv, sammen med søvn, samboer og skjønne sommerkjoler.

Lykter og latter i lyse netter?
Det bruser i blodet. Sommer! Ferie! Himmel og hav. Nå skal det koses og hviles. Lange sommernetter, med lykter og latter. Nyinnkjøpt loungestemning i tusener av norske hager – eller på den eksotiske ferien i India, på Ibiza eller i telt, et sted.

Blir ferien vår slik vi drømmer om? Altfor ofte, på sensommeren, møter jeg skuffede, småsutrende mennesker. Selv om det selvsagt aldri ser slik ut på Facebook.
Det ble visst for mye vær, for lange køer, fire nye kilo, for mange feriegjester. Ferierende som har hatt for mye av alt, nok en sommer. Og så altfor lite tid.

Sånn omtrent ved skolestart begynner tabloidene å skrive om samlivsbruddene, den dårlige værsommeren, og intens slanking av feriekilo. De kiloene skal snart gjemmes under den nye, lekre ullgenseren for høsten, kan vi lese i alle motebilagene. Men først skal den stakkars kroppen bare til Syden først, bøte på den på alle måter elendige sommeren.

Blir vi smartere denne sommeren? Har vi endelig lært, slik at ferien blir idyll også utenfor Facebook?

Hjemmeferie. (Foto: Jon Anders Skau)

Facebook-lykke
Jeg har denne uken vært stum i en hel liten evighet på Facebook. Ja, jeg har jo ikke postet siden fredag på privatprofilen, i dag er det da tross alt torsdag.

Alle de bildene jeg har tatt, disse dagene. Bilder av verdens flotteste barn (selvsagt), av snegler i hendene, av varme kinn, nyplukkede blomsterbuketter, sommersalater, bading, hageliv og søtnoser. Og så postet jeg ingenting av det. Ingenting!

Fordi det var jo helt vanlige bilder, av helt vanlige situasjoner i en helt vanlig familie. Jeg glemte å ferie-prestere.
Jeg har rett og slett hvilt, vært med familien, laget deilige måltider, trent, hatt litt besøk, sett en fantastisk sommerrevy. Altså ikke gjort noe spennende, unikt eller beundringsverdig.

Himmel og hav. Jeg har hatt 100% fri med barna mine. De har heller ikke gjort noe, utover hva jeg har gjort. Intet å melde på Facebook. Ergo ingen ferie verdig?
Men altså. Selvsagt, vi skal på tur. Og vi var da i Paris i mai, må vite. Det har vi dokumentert, for der kunne vi ta ekstraordinære bilder.

I sommer må nok noen nye steder sees, og vi lover å stå i kø i både dyrepark og iskiosker. For selv om vi i familien bare har behov for å hvile, være sammen, bade, lage mat, rusle på tur i nærområdet, sykle litt, få besøk av gode venner… så kreves det jo at man har gjort noe mer i ferien… Eller?

Jeg roper et stille varsko for forventningspresset vi skaper: Vi dokumenterer lykter, lounger og sommernetter. Men ser vi lykten? Og ansiktene eller blomstene lyktene er ment til å lyse opp? Er lykken der, når lykten endelig er tent?

Prestasjons-ferieringen
Herved melder jeg meg ut av “prestasjons-feriering”.
Vi presterer, måler og engasjerer resten av året, og det er vettugt nok det, når det er i jobbsammenheng. La oss nå noen få uker i året, hver sommer, og kanskje også til jul og påske, unnlate å skru forventningene så høyt?

Snu på det: I mine øyne er det skyhøye forventninger som blir innfridd, om jeg får være sammen med mine nær og kjære. Ja, jeg også elsker å dra på tur, dele opplevelser, både i nærområdet, og i inn- og utlandet. Det gjelder bare å huske motivet for turen, og å være mer til stede i reisen enn i de digitale kanalene.

Noen tips og funderinger for ferien: 

En dag om gangen
Dagens største høydepunkt kan være selve dagen i seg selv: Ferie.

Når trives hver av oss best, om omgivelsene ikke bestemmer?
Hva ville være en god ferie for deg? Sørg for å meddele ditt feriefølge hva du tenker, og be om deres meninger. Skal se dere har behov som sammenfaller, eller som gjør at dere kan få litt egentid hver?

Gi oss selv og hverandre pusterom
De færreste av oss er laget for å være sosiale 24/7. Gi omgivelsene og deg selv nok pusterom. Tid til å dyrke egne interesser, eller til å fordøye opplevelse, inntrykk og samvær. Det er fort gjort å komme utslitt hjem fra ferie i august, fordi vi forsøkte å gjøre alle til lags. Kjenn etter, og unngå at ferieukene blir krampekoselige.

Vær på ish-tid
I hverdagen er kravet til å være presis stort, og med rette. Nå i ferien? Unngå for tette avtaler. La timene få bli ovale, avtalene få godt pusterom, og la oss få lov til å være bare nesten på tiden – så lenge det ikke går ut over andre enn oss selv.

Det er lov å jobbe litt
Om du ikke kan eller vil skru av jobb, så jobb litt. En liten time med jobbrelaterte gjøremål er bedre enn å bruke store deler av døgnet på å tenke på jobb. Dersom du jobber i ferien, vær nøye med å avgrense tid og mengde. Jobb uavbrutt i økter, fremfor litt hele tiden. Og husk å gi ditt feriefølge beskjed i forkant av ferien.

Dyrk analog kontakt
Ta deg tid til å se menneskene og stedene, mer enn de digitale dingsene. Eller i det minste like mye. Det er fort gjort å bli opptatt med å dokumentere ferien i de digitale kanalene. Vær til stede med dem du ferierer med, og med deg selv. Lag deg din ferie, og husk at Facebook er der når du kommer tilbake, om du tar en liten pause

En liten syretest?
Sett deg under taket i vindstille, varmt sommerregn. Klag på været.
Himmel og hav, for en god sommer det blir!

(Så skal det sies, at denne artikkelforfatteren i skrivende øyeblikk sitter i glasshus.
For, nå går jeg og pakker kofferten, og poster garantert noe på Facebook i nær fremtid.
God sommer!)

Denne artikkelen er tidligere publisert i en moderert utgave hos Hegnar.no og Agderposten.no.

Ønsker du flere tips om kommunikasjon og tidsbruk?
Du finner meg på Facebook, som @CecilieTS på Twitter eller du kan lese mer om meg og mitt virke her på CecilieTS.no.
Du kan også se hvem noen av mine oppdragsgivere er her.

Feriestemt. (Foto: Jon Anders Skau)