Rognebærene er her, eplene rødmer og vepsen er blitt lat. Luktene, lydene og lyset endrer seg. Latteren, når to ungdommer kommer gående – hånd i hånd for aller første gang, på tampen av ferien.
De fant hverandre, de to, denne sommeren. To unge sommerfugler som går høsten optimistisk i møte, sammen.

Det er ingen tvil, alle tegnene er her: Den kom altså smygende i år også, sensommeren.
Det skjer nesten umerkelig, hvert eneste år: Overgangen fra høysommer til sensommer.
Mens juni og juli byr på lette, lyse dager, kommer august med lun nostalgi.

Vi holder på sommeren litt til, slipper den ikke, mens vi aner konturene av hverdagen og høsten som snart er på vei: Skolestart og blanke ark, ny giv og nye muligheter.

Personlig spørsmål
Det er nå vi spør hverandre, når vi naboene atter møtes over hekken, eller når vi sees igjen på jobb: «Har du hatt en fin sommer?»
Dette spørsmålet er ett av de mest personlige spørsmålene jeg vet om. For sommeren er nærmest hellig, for oss nordboere.

Sommertid er ferietid, en egen tidsregning og de aller viktigste ukene i året for mange av oss.

Det er ikke uten grunn at begrepene «før sommeren» og «etter sommeren» brukes så mye – sommeren og sommerferien er et viktig referansepunkt i kalenderen vår.

Venter om vinteren
Hele vinteren venter mange av oss på de lyse, lune, gylne ferieukene. Det er da vi investerer mest tid og mest penger, og hvor vi ønsker å få tilbakebetalt i en viktig valuta:
Varige, gode minner og varme følelser for våre nærmeste.

Nå er vi på den andre siden av sommeren. Nå vet vi, hvordan sommeren vår ble.
Vi har tatt avskjed med familie og feriested for denne gang, og rundt hjørnet venter hverdagen.
Snart sier vi farvel til årstiden også, takker for i år og tar med oss minnene videre på vår vei.

Veiskille – på godt og vondt
Slike overganger kan være vemodige, fordi det betyr et veiskille på godt og vondt.

Det er nå vi snakker om været som var, og det er nå vi venter på «Indian summer» med varme høstdager – og det er nå vi vender oss mot hverdagen igjen.

Hvordan sikre at vi tar med oss det beste fra sommeren inn i høsten? Og, hvilken høst vil vi ha?Sensommeren er en fin tid for ettertanke. Det er tiden som gir rom for ro, før tempoet skrus opp i takt med at mørket kommer tidligere for hver dag.

De fleste av oss har opplevd ferier (eller andre faser) som ikke ga oss den mentale idyllen som vi drømte om. Fordi det ble for mye eller for lite av det vi ønsket oss.

Nøkkelen til en fin overgang til høsten ligger mye i forventningsavklaring og gode forberedelser, mener jeg. Det handler om hvordan vi bruker dagene våre, og hvilke forventninger vi selv og dem rundt oss har til høsten – om forberedelse, og om hvor tilgjengelige vi gjør oss i hverdagen vår.

Her er fem tips for å sikre en stressfri sensommer:

Dyrk ferieminnene
Forskning viser at effekten av en ferie varer bare tre uker, før hverdagens mas og jag atter sitter i hode og kropp.

Dyrk ferieminnene langt inn i høsten: Ta frem bildene, mimre med dem du delte opplevelser med og gjenskap små øyeblikk fra ferien i hverdagen. Det kan være inspirasjon fra nydelig mat, en god bok, musikk eller noe helt annet.

Selv kjøper jeg med meg krydder og oljer fra ferieparadiset. Når jeg i helger og ved spesielle anledninger – som en litt grå tirsdag – lager mat med de produktene, kan jeg love at sommerminnene svirrer i kjøkkenet vårt, også midtvinters.

Det samme gjelder musikk: Gjennom sommeren samler jeg på sanger som hele familien kan relatere til konkrete opplevelser – det blir vinterens beste spilleliste, for oss.

Bryt vaner
En ny sesong er en gylden anledning til å se hverandre på en ny måte. Grip den, store som små.Vi faller lett inn i vante mønstre i hverdagen, både voksne og barn. Snu på arbeidsfordelingen, utfordre hverandre på «hvem gjør hva» før hverdagen er i full gang.

Sensommeren gir rom for å prøve nye ting, og tid nok til å feile litt på veien.

Vær på ish-tid av og til
I hverdagen er kravet til å være presis stort, og med rette. Derfor: Unngå for tette avtaler i helgene, dersom det er mulig.
La timene få bli ovale, avtalene få godt pusterom, og la deg selv få lov til å være bare nesten på tiden – så lenge det ikke går ut over andre enn deg selv.

Etabler tre travle dager når hverdagen kommer
Gå høyt ut når uken din starter. Dersom du ønsker noe fullført innen fredag, sett din egen interne tidsfrist til onsdag.

Fyll kalenderen opp de tre første dagene hver uke, la det være mer luft i både kalender og «to do»-lister torsdag og fredag.

Med denne arbeidsrytmen takler du avbrytelsene, ad hoc-oppgavene og uforutsette ting bedre, og du har kapasitet mot slutten av uken til å komme i mål.

Sørg for tidsbuffer
Gi deg selv et lite tidsmessig forsprang når du kommer tilbake fra ferie, om det er mulig.

La kalenderen din ha luft mellom aktivitetene:
Tomrommet mellom to avtaler eller oppgaver fylles garantert opp av ad hoc-situasjoner, mennesker som har behov for å få fatt i oss, transportetapper, påfyll av mat og drikke eller behovet for en pause, rett og slett.

Ha en fortsatt god sensommer!

Denne artikkelen er tidligere publisert som lørdagskronikk hos Agderposten, 6. august 2016.

Ønsker du flere tips om kommunikasjon og tidsbruk?
Du finner meg på Facebook, som @CecilieTS på Twitter eller du kan lese mer om meg og mitt virke på CecilieTS.no.
Her er noen av mine oppdragsgivere.