Tag Archive for: Gjørmeravdetdutrorpå

Kunsten å si nei – og fortsatt være et ja-menneske

Å si nei er noe av det vanskeligste vi gjør, synes mange av oss. Vi gir etter, så altfor ofte – uten at dem vi gir etter for, aner hva det går på bekostning av. Vi smiler og gir oss tid til dem som ber om tiden vår. Det er jo hyggelig å være hyggelig.

Hvordan takle hersketeknikk

De fleste har opplevd ufine verbale taklinger fra andre. Vår sjargong kan avgjøre så mye – om vi våger å stole på hvem vi er, og holde ryggen vår rak mens vi parerer dem som faller for fristelsen til å ty til hersketeknikk. Her er noen tips til hvordan takle slik atferd.
CecilieTS

Stressfri sensommer? Fem tips.

Rognebærene er her, eplene rødmer og vepsen er blitt lat. Luktene, lydene og lyset endrer seg. Latteren, når to ungdommer kommer gående – hånd i hånd for aller første gang, på tampen av ferien.

Mye kav og lite cava?

Blir vi smartere denne sommeren? Har vi endelig lært, slik at ferien blir idyll også utenfor Facebook? Her er et stille varsko for forventningspresset vi skaper når vi prestasjons-ferierer.

Tips for travle, stressfrie hverdager

Mange ønsker seg en mer strukturert og effektiv hverdag, og tenker at mer tid ville være fint. Vi får ikke mer tid. Men vi kan få bedre tid, ved å ta i bruk noen teknikker.

Mål: Bare ønske det, eller gjøre det også?

Hva er det som gjør at noen når målene sine oftere og raskere enn andre? Hvorfor får andre det til, og ikke vi? Det snakkes ofte om talent og viljestyrke, men jeg mener det skal mer til: Forskjellen på å ønske, og å gjøre.

Tidsstyring: Del dagen inn i faser

Hverdagen er travel for mange, og avbrytelser på jobben er noe av det som stjeler mye tid. Her er noen tips for å takle hverdagens mange avbrytelser bedre.

Kutt den ubrukelige Burde

Kjenner du burde-følelsen? Den som sitter på skulderen vår og tynger, og som stadig forteller oss hva vi burde gjort, men ikke rakk i dag heller? La 2016 være året hvor burde ikke får bli med.

Bedre kundeservice med økt svartid

Kanskje er det på tide å spørre seg selv: Hvor tilgjengelige skal vi være, og for hvem? Hva gjør tilgjengeligheten med tilstedeværelsen vår? Klarer vi å være så oppmerksomme som vi ønsker, og som vi bør? Jeg er ikke sikker på det.

Å eie sin egen tid

Mens en heis er beregnet på et visst antall kilo, en bilmotor og en PC har en makskapasitet, er vi mennesker uten definerte begrensninger. Vi vil få til alt og glemmer å lytte til hodet og kroppen vår. Hvordan kan vi være noe for andre, om vi stadig går på akkord med oss selv?