Tag Archive for: Ledelse

Sosiale medier gjør oss rausere

Hvor kommer hashtag`en #SoMe (sosiale medier) fra? Hva gjør sosiale medier med kommunikasjonen vår? Hva er det den nølende bedriftslederen frykter? Her har jeg mye på hjertet. En dag for et par-tre år siden gjorde jeg det. Som et eksperiment, for å være litt selvironisk, le litt godmodig av oss aktive sjeler på Twitter og i andre sosiale kanaler.

2013? Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

2013: Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Nytt år. Blanke ark. Store tanker. Små ord. Overskriften her er mitt mantra, mitt jungelord. For det er en jungel – å forholde seg til mennesker, store og små hverdagsvalg og veivalg, tidsprioriteringer.

Hvordan fenge i sosiale medier? Være genuin.

Hvordan får du folk til å følge deg eller bedriften din? Hva gjør førsteinntrykket? Hvordan holde på oppmerksomheten i sosiale medier? Det er vanskelig å gå fra en god lytter – også i sosiale medier Alt for mange av oss kaller oss lyttende, når vi er passive tilskuere. Å lytte, også i sosiale medier, handler om å bry seg om de andre. En aktiv lytter nikker, anerkjenner, sjekker ut om har forstått ved å stille spørsmål, justerer seg. Resten er passive tilskuere, tittere.

Janteloven, du har tapt.

Det er modig å gi andre tilbakemelding, også når den er positiv. Å by på seg selv, si hva en mener. Jeg er overrasket og overveldet over hvor mange som våger. Her kommer noen tips for hvordan gi gode tilbakemeldinger. Men først.

Sosiale medier og kommunikasjon: Back to basic

Analog kommunikasjon, digital hverdag: Back to basic Denne uken fikk jeg æren av å være innleder på årsmøtet hos Kommunikasjonsforeningen i Rogaland. Tema? Analog kommunikasjon i en digital hverdag: Back to basic. Denne bloggposten forteller litt om bakgrunnen for en slik tittel og et slikt foredrag, og er ment som en aldri så liten vekker.

Tidsbruk 2012: Kave mindre. Gi litt blaffen? (Del 2)

Godt nyttår! Jeg var overveldet sist uke, over responsen bloggposten min fikk. For de store bloggerne er et par tusen unike lesere for ingenting å regne. For meg, nybloggeren? Enormt. Fingeren i jorda: Responsen har nok ikke så mye med meg å gjøre, selv om det hadde vært stas. Det er temaet og timingen som treffer: Nesten alle jeg møter gjennom mine foredrag, kurs, på reiser og i hverdagslivet ønsker seg mer av én ting: Tid. Et årsskifte er perfekt for omprioritering.

Tidsbruk 2012: Slutte å gjøre noe? (Del 1)

Nytt år. Nye muligheter? Jeg har liten tro på nyttårsforsetter. -Og stor tro på å by opp muligheter, året rundt. Vi har de samme, nye mulighetene som vi starter hver uke, hver dag, hver time med: Muligheten til å påvirke egen hverdag, med de ulike rammer og ressurser hver av oss har til rådighet. Og milde himmel, så glad og så lei jeg er av å høre det:

Service: Du har nå kjøpt butikkens billigste produkt.

Du har nå kjøpt butikkens billigste produkt. Da skal du vel ikke ha pose? Jeg strammet meg opp. Nølte, men bare et øyeblikk. Så satte jeg inn to ekstra ryggvirvler, og boret blikket i denne servicepersoen jeg hadde foran meg. Sjelden har jeg vel vært sikrere på én sak: Jeg skulle ha pose. Overså kaffeflekken på min hvite ikke-designer-kåpe. Og smilte sukkersøtt: Jotakk, det vil jeg gjerne ha.

Få større gjennomslag med din kommunikasjon? Bruke færre fyllord.

Noen mennesker er så tydelige i sin tale. Lette å forholde seg til, ukompliserte. Man vet hvor man har dem, og stoler på at det de sier stemmer med hva de gjør. Samsvar mellom ord og handling. Selv enkelte skravlekopper fremstår med en tydelighet som gir troverdighet. Hva har de til felles, disse menneskene? Integritet. De får gjennomslag for sine forslag, blir hørt og blir lyttet til.

5 tips for god kommunikasjon uten speil

Har du, uforvarende, passert noen som speiler seg? -Som gir seg selv det lille knikset i speilet: Glimtet i øyet, en sjekk av frisyren. Så kommer vi forbi, slår blikket fort ned. Vi har sett dem i et privat øyeblikk. Dét øyeblikket har vi hver dag, 97% av oss. Så til utfordringen: Hvordan ser vi ut, uten speilet? Hvordan ser vi ut, når vi ikke flørter med eget blikk? Når vi stirrer inn i dataskjermen, når vi lytter fraværende til en kollega, når vi får et spørsmål vi ikke har svar på?