Har du, uforvarende, passert noen som speiler seg? -Som gir seg selv det lille knikset i speilet: Glimtet i øyet, en sjekk av frisyren. Så kommer vi forbi, slår blikket fort ned. Vi har sett dem i et privat øyeblikk. Dét øyeblikket har vi hver dag, 97% av oss.

Så til utfordringen: Hvordan ser vi ut, uten speilet? Hvordan ser vi ut, når vi ikke flørter med eget blikk? Når vi stirrer inn i dataskjermen, når vi lytter fraværende til en kollega, når vi får et spørsmål vi ikke har svar på?

Kort sagt: Hvordan ser vi ut, i møtet med andre mennesker? Hva kommuniserer vi?

Vi liker ikke svaret.
De fleste av oss mister all positiv mimikk når vi tenker oss om: Når vi er konsentrerte eller lyttende ser vi gjerne ganske så morske ut. Som for eksempel når vi får et kritisk spørsmål: Kanskje liker vi å bli utfordret, og vi liker spørsmålet. Likevel tar vi (oftest helt ubevisst) et skritt tilbake, fordi vi tenker tilbake i tid.
Hva ser det ut som for den som stiller spørsmålet, og for de andre som måtte være tilstede? Joda, det ser ut som om vi vegrer oss. Vil ikke ha spørsmålet. Vi rynker pannen, tenker.

Og går bakover.
Innvendig er vi kanskje den vi så i speilbildet; den åpne, positive glade personen.
Bare i toppkonsentrert modus, akkurat nå.

Slik mistet jeg en av mine beste medarbeidere. Når hun la frem sine forslag, lyttet jeg intenst. Jeg visste at hennes forslag var verdt å lytte til. De var både gjennomførbare og lønnsomme. Så jeg krøllet pannen, grublet – og lyttet.

Hva hun så?
Jo, hun så min reaksjon når hun kom med sine forslag i våre mandagsmøter. Og hun så min reaksjon når jeg lyttet til kollegaenes forslag. Hva gjorde jeg annerledes, hvordan forskjellsbehandlet jeg? Når de andre kom med forslag var jeg ofte en nikkende lytter med positiv mimikk. Med øyenkontakt, og med positive ord om at det var så fint at de kom med forslag. Som sannsynligvis ikke ville bli gjennomført.

Hvilke forslag ble gjennomført?
Hvem fikk gjennomslag? Selvsagt var det henne – den beste medarbeideren. Jeg mistet henne, på tross av oppklaring og dokumentasjon. Hun hadde i over ett år mistolket mine signaler. Jeg hadde i over ett år kommunisert på egne premisser, uten tanke for hvordan hun oppfattet min handlingsorienterte feedback.

Det er mitt ansvar å sørge for at jeg gjør meg forstått, at budskapet når frem. Kommunikasjon er det den andre forstår. Det ble mitt nye mantra etter dette.

Her er noen tips for å nå frem med din kommunikasjon:

1. Være bevisst

De fleste av oss går gjennom dagene og ukene uten å vite hvordan vi virker på  andre. Som jeg gjorde,
da jeg selv mente jeg hadde en positiv kommunikasjon med min ulykkelige kollega.
Hvordan ser andre deg? Hvordan blir du oppfattet?
Be om feedback fra dem du stoler på at gir et ærlig svar.

2. Åpent ansikt
Holdning vises i mimikken. Når vi er usikre, konsentrerte, tankefulle fremstår de fleste av oss som negative.
Vi har et ansikt vi aldri ville gi oss selv i speilet.
En av de største kilder til misforståelser er nettopp mimikken. Fordi den er det første vi ser, og fordi den bestemmer mer enn ansiktsutrykket:

3. Sette stemningen med stemmen
Mimikken påvirker stemmen vår, og motsatt. Om du forsøker å gå ned i stemmeleie mens du smiler, er det vanskelig. På samme måte vil det være vanskelig å ha en positiv, åpen og imøtekommende stemme dersom mimikken er negativ og munnen peker nedover.
Derfor er mitt neste råd å senke skuldrene:

4. Senke skuldrene
Dersom vi er stresset eller nervøse, går skuldrene opp. Da går stemmen  opp også, i negativ forstand: Vi kvinner har en lei tendens til å få en skingrende, altfor lys stemme, dersom vi hever skuldrene. Og motsatt: Har vi allerede gått ut en oktav for høyt fordi vi er oppstemte, nervøse. –Ja, da blir skuldrene høye og mimikken anspent.

Til slutt. Hva du kommuniserer kan understrekes med hvordan bruke blikket:

5. Bruke blikket
Den tradisjonelle definisjonen på et øyeblikk er visstnok 3 sekunder. Og ja.
Holder du blikket mitt i mer en tre sekunder er det (for) mye. Selvsagt avhenger det av setting.
Men er vi på jobb, på butikken, på foreldremøte eller på trening – vi liker å bli sett uten å bli stirret på.

Den største utfordringen vi har i hverdagen er hvordan fordele blikket vårt:
Når vi er i møter, til lunsj eller holder et foredrag.

Blikkbruk, og de andre punktene jeg har nevnt, er en kunst som enkelt kan foredles. Det gjelder bare å vite hvordan vi oppfattes, og å bruke den kunnskapen. Kommunikasjonskunnskap kan hjelpe med å fremheve våre beste sider, om vi er åpne for å vite hvordan vi virker på andre.

Jeg har tidligere skrevet om det viktige førsteinntrykket, i Sosiale medier og heisflørt (CTS Setting).
Les mer om vår egen kommunikasjon i Dealing With Difficult People – It`s About You (HBR)
og om hvor viktig sosial intelligens er i The Must-Have  Leadership Skill (HBR).

Flere artikler er på trappene, hvor jeg tar for meg de ulike personlige kommunikasjonsverktøyene våre.
Kom gjerne med innspill til hva jeg bør skrive om. For flere innlegg fra egen eller andres erfaringsbank, følg med på www.facebook.com/CecilieTS.no.