Sosiale medier og kommunikasjon: Back to basic

2. mars 2012 CecilieTS Analogt, Blogg, Digitalt, Effektiv kommunikasjon, Kommunikasjon, Ledelse, Presentasjonsteknikk, SoMe, Sosiale medier, Tidsbruk Stikkord: , , , , , , 16 Comments

 

 Analog kommunikasjon, digital hverdag: Back to basic
Denne uken fikk jeg æren av å være innleder på årsmøtet hos Kommunikasjonsforeningen i Rogaland. Tema? Analog kommunikasjon i en digital hverdag: Back to basic. Denne bloggposten forteller litt om bakgrunnen for en slik tittel og et slikt foredrag, og er ment som en aldri så liten vekker. Foredraget derimot, er ikke med her.

Forenkle
Jeg mente (atter) i en tweet forleden, at vi har for stor grad av mystifisering rundt det nye faget sosiale medier. Selvsagt har vi behov for forskning og for ny teori, nye begreper. Fordi vi stadig møter nye utfordringer i vår nye kommunikasjonsform. Og likevel.

Jeg vil slå et analogt slag for forenklingens kvaliteter: Sosiale medier er kommunikasjon.

Senke skuldrene, komplisere sosiale medier mindre. Se for deg hvordan du kommuniserer når du blir hørt og sett IRL. Hva er det du gjør bra? Hva trives du med? En god kommunikatør er en troverdig kommunikatør, være seg analogt eller digitalt, privat eller på vegne av sin bedrift. Les gjerne mine Techvett-tips, for bedre personlig kommunikasjon i en skjermfylt hverdag.

Hvem snakker godt i digital flate?
En av dem som evner å formidle med en troverdig og analog stemme er politimester Rygh Pedersen, @ryghpedersen på Twitter. Hun snakker med integritet, troverdighet. Fordi hun er politimester? Joda. Men det er stemmen som kommer frem, som gjør henne interessant som person, langt utover jus`ens grenser.
Et annet eksempel er Heidi Norby Lunde, kjent som @Vampus: Hun tar tøffe debatter og løs sjargong i fin duett, alt etter hvilken dialog du møter henne i. -Akkurat slik de fleste av oss gjør IRL, men få får til digitalt.

Den personen jeg brukte som godt eksempel i foredraget mitt i Stavanger, var Hans-Petter N.-Hansen (@hpnhansen): Fordi han har en genuin stemme. Hva jeg sa? Blant annet at jeg er ikke alltid enig med deg, Hans-Petter, og jeg synes du kan være litt vel kommersiell. Men Hans-Petter er genuin, og hans entusiastiske, kommersielle stil virker. Også på meg: Den er troverdig.

For å lese om tvitrende ledere med en naturlig stemme, anbefaler jeg Ledere på Twitter  av Ståle Lindblad (@slindbla). Han presenterer et bredt knippe tvitrende ledere, og begrunner hva som gir dem en troverdig stemme.

Bruk det du har lært om faget
Jeg forstår ikke at det lages så enormt mye ny teori om selve kommunikasjonen i sosiale medier. Være høflig, hyggelig, direkte. Og er du markedsfører, PR-rådgiver eller på annet vis jobber med kommunikasjon til daglig: Bruk det du har lært om faget. Speile andre, treff dem du snakker eller skriver med der de er, vær tydelig. Høste erfaring. Det er for tidlig å konkludere med bastante teorier. Mener jeg. Dessuten: Analoge mekanismer gjelder også digitalt: Der sitter mennesker bak maskinene.

Kim Garst er kanskje ikke min stil, min type, min sjargong. Men hun lykkes, og hun gjør hva hun sier. Denne bloggposten handler om å få gehør ved å være genuin, og her er hun et godt eksempel. Med et godt budskap. Slike folk følger jeg, og beundrer jeg – ulikheter til tross.

 

Jeg har skrevet om Sosiale medier og heisflørt, som handler om en klassiske «The elevator pitch» sett fra sosial medier: Et eksempel på at analog tankegang er overførbar til den digitale hverdagen.

Når være hvor?
Hva jeg savner i Norge, i massen av teori om bruken av sosiale medier:  Enda mer fokus på formen, distribusjonen, segmenteringen: Når kommuniserer vi, nå som ”alle er på” alltid? Hvordan når vi dem vi vil nå? Og med hvilken sjargong? Hvor rask må svartiden være? Hvor mange nettverk kan vi, klarer vi, bør vi, delta i? Mange artikler er skrevet, men jeg finner lite tilpasset det norske markedet.

Om du kjenner til gode tips og artikler om temaet, legg dem gjerne inn i kommentarfeltet.

Thomas Moen har skrevet en god, enkel sak: Når er det smartest å poste på sosiale medier? Jeg har litt på hjertet om postefrekvens, så det må nok bli en bloggpost om det også. Etterhvert.

 

Twitter, tirsdager i to-tiden?

Sosiale medier: Som stampub`en.

På Twitter, Facebook, Path, Google+…: Der skjer et markant skifte av sjargong, avhengig av ukedag og tid på døgnet. Som en stampub i en mellomstor europeisk by: Om vi henger litt rundt og følger med, ser vi fort at der er et slikt stampub-mønster på den norske og nordiske sosiale medier-arenaen. Ulike samtaler, grupperinger og sjargong til ulike tider på døgnet, i ulike miljøer.

Forutsigbart
Jeg har eksperimentert. Det inkluderer rosatvitring (!), feilfacing, sleivsparking, småkjekling, IRL`ing* og overtvitring. Hva jeg lærte? At vi langt på vei kan forutse reaksjonen vi får i sosiale medier: Fordi vi er mennesker, og reagerer likt på sjargong og stemmeleie – uavhengig av om det er IRL eller via vegg og vev.

Hva jeg har gjort feil, alle de gangene jeg uforvarende har bommet? Formen. Timingen. –Og ved noen anledninger har jeg ikke visst godt nok hvem jeg ”snakket” med. Innholdet, derimot, har sjelden satt meg i trøbbel. Enda.

Digitale jungelord
-Om innholdet er av en slik art at jeg kan si det over bordet til flere personer, kan jeg også stå for det på www.
-Det er vanskelig å gå fra en god lytter. Digitalt, som analogt.

 

* IRL`ing: Når en avtaler møte med en person en kun har møtt via sosiale medier. Jeg har også #Twirls: Mennesker jeg kjenner IRL**, fordi jeg har møtt dem på Twitter.

** IRL: In real life, altså å ha møttes analogt. Vel. Sosiale medier er helt virkelig. Kanskje skulle vi kommunisere deretter?

 

16 Comments

  1. Takk for et tankevekkende innlegg!

    I utgangspunktet er jeg enig med deg: det er liten grunn til å problematisere bare for å gjøre det. «Det er andre mennesker på den andre siden». Godt poeng.

    Vi i bransjen er nok skyldige i en del av vanskeliggjøringen av sosiale medier. En av grunnene til det er at for å legitimere vår rett må vi nødvendigvis distansere oss fra andre disipliner. Og slik mener jeg faktisk at det skal være.

    Men jeg er vel ikke enig at det kompliseres og lages så enormt mye teori om sosiale medier i Norge. I så fall er jeg en av de som lager mest av det. Og det gjør jeg for å bidra til økt innsikt og forståelse for de som velger å lese/høre på. Vi bruker også teoretiske rammeverk for å kunne hjelpe kundene våre med å gjøre de riktige valgene og til bli konsistente i kommunikasjonen sin. Poenget er at teori, med rot i praktiske eksempler, skaper relevante diskusjonsgrunnlag og dermed åpner diskusjonen. Det som derimot er bastant er å konstatere at «høflig, hyggelig, direkte» er slik du alltid bør framstå.

    Med jevne mellomrom kommer det kritiske røster som hevder at «sosiale medier ikke er noe nytt» og at fagfeltet i sin helhet er for en parantes å regne. Det er en feilslutning jeg tror de fleste ville tape på ta til sin ytterste konsekvens. Virksomheter stilles ovenfor nye problemstillinger som tradisjonell kommunikasjonsarbeid ikke tar høyde for. Fagdisipliner sørpes sammen, organisasjoner går fra å ha 2-3 som kontrollerer kommunikasjonen til å ha 30-40 stk som jobber med sosiale medier og tempoet gjør forankringsprosesser må legges om og mer ansvar puttes i få hender. For å nevne noe. Det får konsekvenser.

    • CecilieTS 7 år Svar

      Tusen takk for fint og fyldig svar, Jørgen. Godt vi er enige om at sosiale medier handler om mennesker. Det er de samme menneskene vi møter bak skjermene, som vi møter analogt.
      Jeg vil også legge til at jeg synes du er en glimrende fagfyr, og rettet på ingen måte noe verbalt buksevann din vei. ;-) (Ja, her måtte jeg jammen skeie ut med en smiley).

      Så det er sagt:
      Dette var ikke en bloggpost for å henge ut sosiale medier-rådgivere. Jeg tar selv betalt for å foredra, sparre, workshop`e om kommunikasjon i sosiale medier. MEN; jeg synes det begynner å bli litt for mye «pusing» blant oss som jobber med kommunikasjon, hvor SoMe er en del av kommunikasjonen – være seg stor eller liten bedrift. La oss heller lære våre kunder og vårt nettverk at selve kommunikasjonsmekanismene i den digitale verden likner veldig på de analoge. Så kan vi bruke tid, forskning og erfaring på å finne ut av de nye aspektene som er spesielle for den digitale flaten: Plassering, timing, frekvens, svartid etc.

      Det andre jeg vil ta fatt i, er at jeg selvsagt heier på ny forskning, og selv sluker alt det nye. Det vet alle som følger meg på Twitter. Jeg er bare opptatt av å forenkle. Og å vekke oss alle litt: Vi kunne ha godt av å gå litt mer i utakt, av og til.

      Synes, jeg gjentar til det kjedsommelige, at enkelte mystifiserer, truer med fallgruver etc. Senest fredag hadde jeg en kunde, en stor bedrift, som var redde for å åpne veggen sin, ha FB-side etc. Årsaken? De var redde for alt de kunne gjøre feil, alt de har lest at kan gå galt. Det tok meg fire timer og knallhard jobbing å få dem på gli. Nå blir det Facebook-side og fagblogg på dem. Hva gjør jeg da? Jo, jeg henviser dem selvsagt til rådgivere som kan hjelpe. Og jeg forsikrer meg om at jeg sender dem i hendene på rådgivere som våger å gå i motvind, og som også våger å peke på hva som er enkelt.

      Igjen, herlig at du kommenterte. God helg!

  2. Jeg er enig med deg, Cecilie, og jeg tror SoMe-rådgivere gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å gjøre SoMe til en spesiell type kommunikasjon som krever egne regler.

    Det er ikke riktig, Jørgen, at det tidligere var slik at 2-3 kontrollerte informasjonen, mens det nå er 30-40 (eller gjerne enda flere). Faktum er at det alltid har været 30-40 (eller enda flere) som kommuniserte direkte eller indirekte på vegne av bedriftene. Kundeservice representerer bedriften på samme måte enten de snakke i telefonen eller på Twitter. Det samme gjelder ansatte i butikkene, selgere og generelt alle ansatte.

    At vi får nye kommunikasjonskaneler forandrer ikke på det.

    I mitt hode er det ingen forskjell på om en leder holder foredrag for 900 mennesker, eller han kommuniserer til 900 followers på Twitter.

    Om en leder eller ansatt begår et overtramp i sosiale medier, så har man ikke et SoMe-problem – man har et holdningsproblem

    • CecilieTS 7 år Svar

      Ståle, vi er jo «rørende enige» her, og dem som følger oss på Twitter vet jo det. Takk for god sparring, og tusen takk for bra kommentar. Jeg ser frem til spennende tider med gode debatter, og tyr nok til deg for gode råd mange ganger fremover.

      Min gyldne regel for digital kommunikasjon bygger under hva du skriver: Aldri skrive det, som jeg ikke kan si til en person jeg kan se.

  3. Enig med Jørgen, tankevekkende og bra innlegg Cecilie. Men som Jørgen, henger heller ikke jeg helt med når du sier: «Jeg forstår ikke at det lages så enormt mye ny teori om selve kommunikasjonen i sosiale medier. Være høflig, hyggelig, direkte. Og er du markedsfører, PR-rådgiver eller på annet vis jobber med kommunikasjon til daglig: Bruk det du har lært om faget»

    Joda, enig at det er mye grunnleggende teori som kan brukes. Likevel er det forhold som er vesentlig forskjellig fra tradisjonelle måter å kommunisere på og vi får dermed nye utfordringer som må møtes med ny innsikt. Eksempler er; direkte kommunikasjon vs Indirekte kommunikasjon, Offentlig vs privat, hurtighet, redaktøransvar osv. Her vet vi for lite basert på dagens forskning og teorier, mao ny innsikt er nødvendig og vesentlig.

    Andre forskjeller er at vi i sosiale medier ikke deler den samme fysiske konteksten, vi kan ikke se hverandre, vi kan ikke tolke våre kroppslige og ansiktsuttrykk, vi kan ikke se hverandres blikk og utseende, vi kan ikke høre hverandres stemme. Alle disse ikke verbale tegn er viktige i ansikt til ansikt kommunikasjon for å kunne tolke den utvesklede informasjonen. Dette er forhold som i SoMe også stiller oss ovenfor nye problemstillinger som tradisjonelle kommunikasjonsteorier og trad kommunikasjonsarbeid tidligere ikke har tatt særlig høyde for.

    • CecilieTS 7 år Svar

      Cecilie: Tusen takk for at du leser og kommenterer. Hyggelig når dyktige folk som du, Ståle og Jørgen kommer på banen. -Og lærerikt.

      Hva jeg nettopp lærte av ditt innlegg, er at jeg burde spesifisert et par ting enda mer:
      1.
      Ja, du og Jørgen har et poeng, når dere mener jeg er bastant med min «Jeg forstår ikke at det lages så enormt mye ny teori om selve kommunikasjonen i sosiale medier. Være høflig, hyggelig, direkte. Og er du markedsfører, PR-rådgiver eller på annet vis jobber med kommunikasjon til daglig: Bruk det du har lært om faget».
      -Og jeg holder fast på at jeg fortsatt mener det jeg skrev. Men, jeg kunne med fordel ha omformulert Være høflig, hyggelig, direkte, til: Vær bevistt hvem du snakker med i den digitale flate, og la kommunikasjon og sjargong speile budskap og mottaker. Selvsagt skal holder ikke alltid høflig, hyggelig og direkte.
      2.
      Store deler av min arbeidsdag handler om å trene andre innen kommunikasjon, kurse og foredra innen kommunikasjon. Jeg er selvsagt helt enig (og hva jeg lærer andre) i at en stor del av kommunikasjonen går tapt når vi mister den fysiske nærheten. -Kroppsspråk, blikkbruk, mimikk forsvinner, og dermed mange nyanser. Og HER er det at vi nok er uenige: Nettopp når vi mister disse nyansene og signalene, er det at vi digital ihvertfal IKKE bør endre de resterende kommunikasjonsmekanismene våre. Aldri har det vel vært viktigere å forenkle, foredle, snakke tydelig og konkret, som når vi «snakker» via tastaturet.

      3.
      Denne bloggposten min handlet om kommunikasjonen i sosiale medier, som jeg mener kompliseres for mye av diverse rådgivere og fagfolk. Når du skriver Offentlig vs privat, hurtighet, redaktøransvar osv. Her vet vi for lite basert på dagens forskning og teorier, mao ny innsikt er nødvendig og vesentlig. er jeg helt enig! Det er jo nettopp dét som skiller analog og digital kommunikasjon, og som jeg også tok opp i mitt foredrag hos Kommunikasjonsforeningen i Stavanger: Sikkerhet, jus, spredningsrate og det øyeblikkelige/hurtigheten er hva som skiller digital og analog kommunikasjon. Dét kan og bør vi sette fokus på, høste erfaringer fra, ha rådgivere til å hjelpe med. Men at kommunikasjonsmekanismer og våre etablerte normer skal endres fordi vi kommuniserer digitalt? Unødvendig, komplisert og endatil villedende. I mine øyne.

      Herlig med debatt! Tusen takk igjen, ble glad, og litt klokere, for svaret ditt.

  4. Jørgen Hovelsen 7 år Svar

    Dette var veldig spennende lektyre. Spesielt når så mye tyngde samles til diskusjon :)

    Føler jeg kommer skliende inn fra siden her så jeg skal presentere meg litt. Jobber på NTNU. Tar master i organisasjon og ledelse og skriver oppgave om sosiale medier i organisasjoner.

    Jeg ønsker å tilføye to ting til diskusjonen.

    Det første er en kommentar til «Sosiale medier er kommunikasjon.» sammen med «En god kommunikatør er en troverdig kommunikatør, være seg analogt eller digitalt, privat eller på vegne av sin bedrift.»

    Dette er det ikke vanskelig å være enig i. Men,- etter noen år på skolebenken er det tydelig at mange ledere sliter med kommunikasjon. Det kommer spesielt frem i måten mange ledelser jobber med strategier. De sitter sammen, tenker mange gode tanker og utarbeider flotte skriv. Men når dette skal jobbes inn i organisasjonen svikter kommunikasjonen. Det er et klassisk eksempel når strategier blir presentert i pomp og prakt på et seminar. Så er det stille. Lederne evner ikke å skape engasjement for strategien fordi de ikke evner å kommunisere med medarbeiderne sine på den måten som engasjerer dem. Dette var et langt ressonnement, men gir et bilde på hvorfor organisasjoner er engstelige for å bruke sosiale medier. De er ikke trent til å kommunisere på den måten som engasjerer, den uformelle og personlige formen. Det gjør det som er lettest: Lage presentasjoner, lage skriv, gi informasjon o.l.. Alt dette er en-veis. En verdifull kommunikasjon krever at man bruker tid til å snakke mer uformelt og personlig med folk så budskapet blir overbevisende og er troverdig.

    Så det andre poenge jeg vil bidra med. Jeg tror mange er redde for å åpne seg i frykt for å bli kappet hodet av. Mediene (tradisjonelle og sosiale) er ikke sen med å slakte feil-trinn. Mange er berettiget, men jeg oppfatter en kultur hvor man har lett for å lynsje. Og med den vanvittige hastigheten kan feil-trinn få svært stor oppmerksomhet på veldig kort tid. Når krisen er et faktum er rådyr gode. Jeg skal ikke si noe om krisehåndtering (der kan heller Cecilie få uttale seg), men vil bare gjenta mitt poeng. Bedrifter er redd for å havne i stuasjoner som kan svekke omdømmet.

    • CecilieTS 7 år Svar

      Hei Jørgen.
      Tusen takk for at du har lest, og for at du hiver deg inn i debatt og kommentarfelt. Veldig inspirerende!
      Jeg er helt enig i hva du skriver om kommunikasjon og enveispraksis: Dialog, dialog, dialog, være seg analogt eller digitalt.

      Så til ditt andre poeng, hvor du skriver:
      Jeg tror mange er redde for å åpne seg i frykt for å bli kappet hodet av. Mediene (tradisjonelle og sosiale) er ikke sen med å slakte feil-trinn. Mange er berettiget, men jeg oppfatter en kultur hvor man har lett for å lynsje. Og med den vanvittige hastigheten kan feil-trinn få svært stor oppmerksomhet på veldig kort tid. Når krisen er et faktum er rådyr gode. Jeg skal ikke si noe om krisehåndtering (der kan heller Cecilie få uttale seg), men vil bare gjenta mitt poeng. Bedrifter er redd for å havne i stuasjoner som kan svekke omdømmet.

      Ja, her har du en viktig og riktig observasjon! Hastigheten – og den umiddelbare spredningsradiusen er jo en av de tre viktigste faktorene som skille digital og analog kommunikasjon, mener jeg (De to andre er sikkerhet/jus og fysisk tilstedeværelse).
      Det du peker på er helt relevant, og jeg opplever det som en av de viktigste årsakene til at bedrifter nøler med å kaste seg ut i den digitale kommunikasjonen.
      Helt konkret: Jeg tilbrakte dagen med en bedrift som hadde nøyaktig denne utfordringen, sist uke. Hva som var utløsende for at de vedtok å opprette Facebook-profil og fagblogg? Følgende uttalelse:
      Dere kan velge: Være tilstede, få kritikken i egne kanaler og med mulighet for å se den og svare på den. -Eller å ikke være på de digitale arenaene, og la misfornøyde kunder omtale dere i egne og andres kanaler – uten mulighet for å se, påvirke og rette opp.
      Her opplever jeg at vi har en viktig og riktig jobb å gjøre.

      Og mens jeg er i gang: Der er én faktor til som skremmer bort bedrifter fra digital kommunikasjon: All mystifiseringen. Alle do`s and dont`s. Men det har jeg visst nettopp skrevet en bloggpost om…

      Ha en fin kveld! Og igjen, takk for at du deltar.

  5. Interessante innspill, Jørgen !
    Jeg deler ditt syn på utfordringene med organisasjonene 100%. Og jeg tror det nettopp er derfor det er viktig at ledere selv må være motivert for å delta i sosiale medier.

    Ut fra begge poengene dine, så trekker jeg konklusjonen at det viktigste man kan gjøre for å hjelpe bedrifter, er å bidra til trygge rammer rundt kommunikasjon i sosiale medier. Jeg mener at den beste måten å gjøre det på er å «avmystifisere» sosiale medier. Å plassere sosiale medier i sin rette sammenheng, som kommunikasjonskanaler på linje med andre kommunikasjonskanaler.

    Har skrevet mer om dette på bloggen min (hvor det pågår en parallell diskusjon): http://www.stalelindblad.no/2012/03/sunn-fornuft-og-gode-holdninger/

    • CecilieTS 7 år Svar

      Kan noen lage en liker-knapp? Ståle: Jeg trykker herved liker! :-)

  6. Jørgen Hovelsen 7 år Svar

    CecilieTS: Du kan klistre en slik på skjermen: http://likestickers.net/ ;)

  7. @Cecilie: «Dere kan velge: Være tilstede, få kritikken i egne kanaler og med mulighet for å se den og svare på den. -Eller å ikke være på de digitale arenaene, og la misfornøyde kunder omtale dere i egne og andres kanaler – uten mulighet for å se, påvirke og rette opp.»

    What do they response to the other benefits of being in social media arena? Is the chance for a «better customer care strategy» the only main aspect (or only PR related benefits)?

    @Jørgen Hovelsen and @ Cecilie: if we accept that «Social media is communication» and than we try to infuse «social media» in a corporate communication strategy, we have to realize that not only the PR dept. must be committed but the whole company. The managers are struggling with communication because they are not supported by internal business partners (from all departments), social media evangelists, a community manager, a set of guidelines/social media policies and so on. On any social media network a company can recruit, advertise/promote, gather feed-back, solve complaints or just build a strong brand to grow the sells. As you can see we speak about HR, Marketing, PR, IT (from the blog setup to more complicated apps, plug-ins, customized fanpages/accounts).
    This subject is getting bigger and I risk to divert even more of the topic.
    Thanks for creating and sharing valuable content, thanks for the GTranslate plug-in, congratulations to my previous commentators for their contribution.

Trackbacks for this post

  1. Sosiale medier og kommunikasjon: Back to basic : CecilieTS | Sosial På Norsk | Scoop.it
  2. Bedrifters nytteverdi av sosiale medier « Mediemeninger
  3. My Homepage
  4. read more

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Åpne foredrag

Arkiv

Comodo SSL