Å jobbe hardt handler ikke alltid om tiden vi investerer. Vel så viktig er det å våge og satse – å investere mentalt i et prosjekt som krever mot og utholdenhet.
Mange opplever at hverdagen er preget av uforutsigbarhet og ad hoc-situasjoner. Slik må det også være, for de fleste av oss: Tilgjengelighet og fleksibilitet er en viktig del av hverdagen.
Hva er det de gjør, de menneskene som stadig oppnår gode resultater? Hvorfor lykkes de, gang på gang? Hva har de gjort, som vi andre tydeligvis ikke har fått til?
De fleste har opplevd ufine verbale taklinger fra andre.
Vår sjargong kan avgjøre så mye – om vi våger å stole på hvem vi er, og holde ryggen vår rak mens vi parerer dem som faller for fristelsen til å ty til hersketeknikk.
Her er noen tips til hvordan takle slik atferd.
Hverdagen er travlere enn noensinne, nå på tampen av vårsesongen. For, snart er det ferietid – og før ferien skal mye være gjort både på jobb og hjemme. Da gjelder det å være strukturert. Her er noen tips som kan fungere både før, under og etter ferietid.
Mange ønsker seg en mer strukturert og effektiv hverdag, og tenker at mer tid ville være fint. Vi får ikke mer tid. Men vi kan få bedre tid, ved å ta i bruk noen teknikker.
Hva er det som gjør at noen når målene sine oftere og raskere enn andre? Hvorfor får andre det til, og ikke vi? Det snakkes ofte om talent og viljestyrke, men jeg mener det skal mer til:
Forskjellen på å ønske, og å gjøre.
Det mest irriterende, og samtidig verdens beste unnskyldning for ikke å levere eller møte opp i tide, hva er det?
Jo, så klart: «Vi ble avbrutt». Avbrytelser er en behagelig, og rett som det er også en riktig så god, grunn til å komme for sent. Og likevel har jeg tenkt til å ødelegge den idyllen litt.
Hverdagen er travel for mange, og avbrytelser på jobben er noe av det som stjeler mye tid. Her er noen tips for å takle hverdagens mange avbrytelser bedre.
Vi har minst like mye å gjøre som i fjor, og mange av våre arbeidsvaner er så godt innarbeidet at det er vanskelig å se hva vi kan gjøre annerledes. Her kommer tre tips til hvordan få en litt mindre stressende hverdag.
Kjenner du burde-følelsen? Den som sitter på skulderen vår og tynger, og som stadig forteller oss hva vi burde gjort, men ikke rakk i dag heller? La 2016 være året hvor burde ikke får bli med.
Kanskje er det på tide å spørre seg selv: Hvor tilgjengelige skal vi være, og for hvem? Hva gjør tilgjengeligheten med tilstedeværelsen vår? Klarer vi å være så oppmerksomme som vi ønsker, og som vi bør? Jeg er ikke sikker på det.
Mens en heis er beregnet på et visst antall kilo, en bilmotor og en PC har en makskapasitet, er vi mennesker uten definerte begrensninger. Vi vil få til alt og glemmer å lytte til hodet og kroppen vår.
Hvordan kan vi være noe for andre, om vi stadig går på akkord med oss selv?
Taushet er gull, også i presentasjonssammenheng.
Ordene får større verdi når vi rammer dem inn med stillhet, i presentasjonen vår.
Jeg har tre tips til hvordan.
En av de viktigste tingene jeg har lært, er at det å skrive er sårbart.
Tanken på minnene stopper ikke, når jeg har tastet ferdig.
Det ligger så mye mer bak ordene, enn tiden det tok å skrive dem.
Dessverre møter jeg altfor mange som snakker seg selv ned – som opplever at de ikke mestrer, og som ønsker at de var både flinkere og flottere.
Hvordan oppfører vi oss når vi er skuffet over oss selv? Har du sett holdningen til en som snakker seg selv ned? Vi krymper oss, bokstavelig talt. Holdning er integritet, eller mangel på integritet. Og har vi ikke tro på oss selv, hvem skal da tro på oss?
Blyanten fløy over arket. Lærerens stemme ble bakgrunnsstøy mens jeg gjentok de samme bevegelsene, om og om igjen. En dag er det min tur, en dag skriver jeg bok.
Å forberede et foredrag kan av og til være en krevende og underlig opplevelse, slik det har vært i dag. Neida, det er ikke det faglige det står på. Det er noe ganske annet som av og til står i veien for meg når jeg lager min neste presentasjon.
I de minuttene, før fornuften innhenter meg, da går jeg rett i den klassiske og dessverre så utbredte kommunikasjons-fellen.
17. mai 2015 var jeg hovedtaler i min hjemby Lillesand. Her er talen jeg holdt:
Kjære alle sammen, voksne og barn. Kjære dere som er fra Lillesand, slik jeg er,
og kjære alle dere som har kommet for å bo i vår by og i vårt land.
Gratulerer med dagen, alle sammen.
Så skjer det igjen. Du har en lunsjavtale med en venn, og gleder deg til en halvtimes pause med ham. Det er travelt på jobben, men denne tiden unner du deg, fordi du tenker at det gir påfyll og energi.
CecilieTS benytter cookies for å forbedre innholdet på websidene. Du samtykker til dette ved å lese videre. Akseptèr
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.