2013: Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

Nytt år. Blanke ark. Store tanker. Små ord.
Overskriften her er mitt mantra, mitt jungelord. For det er en jungel – å forholde seg til mennesker, store og små hverdagsvalg og veivalg, tidsprioriteringer.

Jeg navigerer etter tittelen på dette innlegget:
Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

Det høres så lett ut. Og det er det. Om du tar i bruk et par verktøy. Disse fungerer for meg, for å klare å holde ord, leve etter hva jeg har tro på:

1. Verdiene mine
Hva er det som styrer kommunikasjonen vår, tidsbruken vår?

Det er verdiene våre. Hvem vi er, hva vi har tro på er det som er styrende når vi tar valg. De gangene vi går på akkord med det, kjenner vi det: Vi blir triste, ampre, stressede, irritable. Eller utbrente.
Jeg møter stadig personer som ikke en gang har innsett at de har valgt en jobb, en partner, en livsstil som strider mot deres egne grunnleggende verdier.

Mitt råd: Vær trygg på hva dine viktigste verdier er
Vi vil så mye, og ja, det vil jeg også. Men vi klarer ikke gjøre alt vi har lyst til. Rangere verdiene dine: Hva er aller, aller viktigst? Klare prioriteringer gir klar kommunikasjon. Både til deg selv og til omverden.

Om du vil lese mer om hvordan jeg prioriterer og balanserer familieliv og travelt foredragsliv på farten, kan du lese noen av mine tips her. De er hentet fra eget hverdagsliv, og fra kursene/foredragene mine:

Slik får du bedre tid (Dagbladet)
Travle dager uten stress (Hegnar.no)

Husk pausene i 2013.

 2. Enkle, tydelige prioriteringer
Verdien av det jeg velger – basert på fakta, omgivelser og egne verdier er utløsende. Skal du bli god til å prioritere, må enkle teknikker til, mener jeg.

To nøkkelspørsmål sitter som automatiske tanker i ryggraden min. Jeg kan ikke engang gjengi at jeg har tenkt dem, de ligger der som refleks. Slike reflekser kan vi alle trene inn. Og jeg bruker dem 24/7, både på jobb og privat.

 Mine to nøkkelspørsmål for tydelig prioritering:
Hva får størst konsekvens om jeg lar være å gjøre det?
Her gjelder det å tenke både kort og lang sikt.

Hva har størst verdi?
Som regel gjelder 80/20 regelen også her: 20% av gjøremålene/valgene dine står for 80% av verdien av alle valgene tilsammen.

Om du er i tvil, undres på om du skal følge egne eller andres verdier:
Har du for eksempel en jobb et sted hvor verdier som er helt på tvers av dine egne praktiseres…feil sted? Og om du lever med at nærmeste omgivelser, som partner og venner, har grunnleggende ulike prioriteringer og forventninger? Jeg sier ikke mer…

For begge spørsmålene:
Selvsagt. Ingen tar seg tid til å sette seg ned og gruble på dette, når det koker som verst. Og nettopp derfor: Trene på å stille deg de to spørsmålene, i alt du gjør, i noen få uker. De etablerer seg som vane, og dermed agerer og kommuniserer vi tryggere når vi må gjøre raske prioriteringer. Det blir like stor del av rutinen som å som å vite hvordan pusse tenner, sette en fot foran en annen, vite hvor lysbryteren er i egen stue.

3. Velge bort
Alt som ikke havner på topp, på punkt 1 og 2: Det er bonus vi kan ta oss tid til, eller de blir valgt helt bort.
Vi kommer ikke til å klare alt i 2013 heller. Men det hadde vært fint om det vi klarer å gjennomføre, er det som betyr mest for oss. Og som samtidig gleder omgivelsene våre.

Selvsagt går det galt. Selvsagt trår vi feil. For det har jeg ingen oppskrift. Vi er mennesker. Ikke maskiner.
Selv har jeg bare fått til det viktigste, i 2012. Å være en god mor. Å være nok tilstede. Maks to netter borte. Timesvis uten digitale dingser med dem. Hver ikke-reisende dag. Etter altfor mange år i småbarns- og andrelivshendelser-dvale, var min prioritering nr. 2 for 2012 soleklar: Å gi gass på jobb, ta tid til å dyrke faget, jobben.

Som nr. 3 stod mer tid til å gjøre ting med mine andre nære og kjære familierelasjoner. Og på plass nr. 4 kom gode venner. Jeg klarte ikke nr. 3 så bra som jeg ønsket. Og nr. 4? Jeg har vært en lite tilstedeværende venn. Strykkarakter.

Om jeg angrer? Nei, jeg valgte helt rett. For det ene året. Det var min tur nå. Og det er ikke slutt på det i 2013. Men å, nå håper jeg inderlig at jeg klarer å vise større plass til flere av mine nære. En god venn døde i 2012, helt brått. Han tenker jeg på, også når jeg går inn i 2013. Han hadde alltid tid til sine nærmeste.

Så, i 2013 må nok min liste eltes litt, selv om plass nr. 1 aldri kommer til å endre seg.

De viktigste.

Mitt siste tips?
Vær veldig trygg på den rekkefølgen du setter opp. Og vær tro mot den.

Noe står støtt, selv om vi endrer litt på prioriteringene våre.

Siden jeg som 19-åring høsten 1991, på en hybel i Paris, rev disse ordene ut av en bok, har det vært med meg i lommeboken. Ta deg tid til å lese dem.

Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Godt nyttår!

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen
av Nadine Starr, 86 år

Jeg ville våge å gjøre flere feil.
Jeg ville slappe av.
Være mer smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser.
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere tinder
og svømme over flere floder.
Jeg ville spise mer is og færre bønner.
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,
men færre innbilte.

Du skjønner;
jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt.
Time etter time, dag etter dag.
Jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle fått leve livet mitt om igjen
ville jeg hatt flere av dem.
Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet, bare øyeblikk.
Det ene etter det andre,
i stedet for å leve så mange år
styrt av tanken på morgendagen.
Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted
uten et termometer, en varmeflaske,
en
regnfrakk eller en fallskjerm.

Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reist med mindre håndbagasje.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg gå barbeint tidligere om våren,
og fortsette med det mye lenger utover høsten.
Jeg ville danse mer.
Jeg ville kjøre mer karusell.
Og jeg ville plukke flere tusenfryd.

– Nadine Starr, 86 år