Sist uke skjedde det noe som har satt i gang tankene mine: Brått ble en av mine tidligere artikler om hersketeknikk og verbal punktering funnet av en leser, og vips, så fikk den nytt liv og ble delt et par tusen ganger – på tross av at den ble skrevet i 2016.

Det er overveldende nok i seg selv. Men det mest overraskende og illevarslende? At så mange kjenner seg igjen, at så mange har historier og opplevelser på hjertet – fordi de opplever hersketeknikk i hverdagen.

Hva er det som gjør temaet hersketeknikk så aktuelt?
Gjennom uken har jeg reflektert over kommentarer, historier og erfaringer som så mange har sendt meg de siste dagene. Det svært mange beskriver, er opplevelsen av maktesløshet når andre prøver å få taket på oss verbalt eller med sitt kroppsspråk.

Men, må det virkelig være slik? Eller kan det hende at vi av og til forveksler (annen) negativ kommunikasjon med hersketeknikk?

Jeg tror mange anser en viss type kommunikasjon for hersking, når det ikke trenger å være det. For, noen faktorer må med før det heter hersketeknikk. I mange tilfeller kan vi påvirke og stoppe negativ atferd fra andre, uten å sette dem i herske-båsen.

Det kan være fint å huske på at:

Vi bestemmer selv over egen integritet
Vi lar oss kun herse med dersom vi tillater at andre får mentalt overtak over oss.

Det er fort gjort å oppføre seg som et offer for andres kommunikasjon og maktmisbruk. Husk da bare på at de færreste av oss ønsker å anse oss selv som et offer. Da gjelder det å unngå å oppføre seg som akkurat det, da.

Skal vi oppnå respekt og integritet hos andre, må vi aller først vise oss selv en god holdning: Selvrespekt. Fysisk og psykisk holdning sitter i ryggraden, så det gjelder å holde en rak rygg, og praktisere det jeg kaller «to ektra ryggvirvler». En lut rygg og et bøyd hode gir det motsatte – da er vi et enkelt bytte for den som vil ha et verbalt eller fysisk overtak.

Det ligger mye sannhet i det velkjente sitatet om at «Ingen kan få oss til å føle oss underlegne, med mindre vi lar dem». (Når det gjelder verbal kommunikasjon, uten fysisk tilnærming.)

Foto: Anne Elisabeth Næss

Det er forskjell på verbale ufinheter og hersketeknikk
Det er fort gjort å glemme at det må være ubalanse i maktforhold for at noe skal kunne kategoriseres som hersketeknikk.

At noen er ufine betyr ikke alltid at det de bedriver er hersking eller maktdemonstrasjon.

Et typisk eksempel er sikkerhetsvaktene på flyplasser. Flere ganger (og senest sist uke, som kommentar til min artikkel om temaet), har jeg hørt flere sikkerhetsvakter uttale at de opplever hersketeknikk mange ganger hver dag.

Men da glemmer de en viktig faktor:
At den ufine og frustrerte passasjeren har tilnærmet null reell makt i situasjonen, uansett tittel og posisjon, og uansett hvor flott fordelskort han eller hun har. Skal vedkommende passere sikkerhetskontrollen, er han eller hun prisgitt sikkerhetsvaktene.

At det er frustrerende og slitsomt med slike passasjerer? Ja. At de utøver hersketeknikk? Svært sjelden. Men ufint og ubehagelig, det kan det så absolutt være.

Et blikk kan vare et øyeblikk for mye
Dersom vi selv ikke ønsker å fremstå som en som utøver negativ makt gjennom hersketeknikk, husk på egen blikkbruk. Utestengelse ved å la være å se noen er et velkjent fenomen. Men vel så utfordrende kan det være å håndtere et blikk som henger akkurat litt for lenge på akkurat oss.

Tradisjonelt sett ble et øyeblikk definert som 3-4 sekunder. For, det er tiden det tar fra vi møter et blikk, til øyekontakten blir så intens at det handler om et forsøk på å få overtaket på den andre (med mindre det handler om et annet kjent fenomen: flørting).

Uvitenhet er ingen unnskyldning
…men det kan være en forklaring.

De færreste av oss er særlig bevisste på hvordan vi virker på andre i enhver situasjon. Vi er nok alle ubevisste herskere av og til – når vi glemmer å inkludere alle rundt møtebordet i en diskusjon, og når vi i beste mening klapper en skulder uten å innse at det kan oppleves som å dytte noen ned.
Jeg gjør mitt beste for å praktisere «uvitenhet til det motsatte er bevist»-tanken, og lar derfor tvilen komme en potensielt uvitende hersker til gode – i første omgang.

Men når jeg ser at her har jeg å gjøre med en person som bevisst vil trykke meg ned? D a er det frem med egne skyts – både disse tipsene, og mange flere.

For, klart det finnes folk som forsøker å løfte seg selv ved å få negativ makt over oss. Klart det finnes vanskelige situasjoner hvor vi ikke klarer å holde ryggen rak. Klart det er så lett å tenke i forkant hvordan vi skal håndtere en situasjon, men så er det likevel så vanskelig i praksis.

Da er det bare å stålsette seg, få inn de ekstra ryggvirvlene – og minne seg selv på hva som er den aller viktigste respekten vi trenger, for å takle utfordrende situasjoner: Selvrespekten.

Et paradoks, til slutt:
Genuin godhet er et godt våpen for å trosse hersketeknikk og bevare egen integritet. Det har jeg skrevet om i “En leksjon for livet”.

Takk til hver og en som følger meg. Som kunde, ”kollega”, nettverk eller venn.
Besøk meg gjerne på Facebook, Twitter eller Instagram.
Ta gjerne kontakt for en prat, eller for sparring, kurs og foredrag. Du finner meg også her.

Foto: Anne Elisabeth Næss