«Det føles som å være med i en katastrofefilm.» Ordene falt på flytoget, fra fyren bak meg. Han skulle av på Oslo S, slik jeg også skulle. Jeg ble stående å se meg rundt på den nesten tomme perrongen, mens min medpassasjer hastet mot Bjørvika.

En godt voksen kar kledd slik en travel forretningsmann rett som det er kler seg; i mørkeblå dress, pen skjorte, sko som matchet den fine pc-vesken i skinn.  Kanskje er han leder, kanskje ikke. Noe sa meg at han uansett ikke er en som strør om seg med ord som «katastrofe».

Senere samme dag fløy jeg hjem, etter så fine timer med en flott gjeng jeg fikk foredra for og snakke med. Det var en helt spesiell stemning i den salen, og i hver pause kunne de fleste rapportere om at verden hadde endret seg den siste timen.

Der, fra flysetet, så jeg nok en vakker solnedgang, mens noe sa meg at det kom til å bli en stund til jeg skulle fly til foredrag – eller noe som helst annet – på en stund.

Og slik ble det. Jeg glemmer aldri den dagen, og følelsen jeg hadde der oppe i luften, mens solen gikk ned. Noe var i ferd med å skje, noe jeg ikke kunne ane helt hva var – for ingen hadde enda laget den filmen som heter Virkeligheten, og som vi nå lever midt i.

Det var onsdag 11. mars. I dag er det søndag 15. mars, og vår hverdag har forandret seg fullstendig.

Jeg tror flere av de endringene vi ser nå er varige endringer. Jeg tror vår atferd endrer seg. Og jeg håper vår tidsbruk gjør det.

En av de tingene som preger tiden og hverdagen til veldig mange akkurat nå, er den store omveltningen i både jobb- og hjemmesituasjonen: Med stengte arbeidsplasser, skoler og barnehager skapes en ny hverdag hvor vi skal sjonglere mellom jobb og privatliv.

Alt skal skje hjemme, der vi bor. Der skal vi nå jobbe, hvile, trene, trøste. Vi skal undervise, og vi skal gi varme. For noen betyr det stille dager med for lite sosial kontakt, mens det for andre kan bli litt vel mye – fordi hele familien er hjemme døgnet rundt og må forholde seg til hverandre.

Hvordan fylle våre ulike roller uten å fysisk bevege seg til en annen arena? Hvordan få til en god rytme i en slik situasjon? Hvordan sjonglere egen jobb med barnas skolearbeid eller bleieskift – og samtidig fortsette å være en både effektiv og hyggelig person?

—

Jeg har ingen fasit, men her er noen tips som kanskje kan hjelpe.
Plukk de tipsene som passer for deg og din situasjon:

Skap en fast struktur: Lag fokusfaser og friminutt
Nå er det god struktur, som gjelder.  Når alt skjer hjemme, gjelder det å skape en god rytme og gode rutiner. Gi barna forutsigbarhet: Når skal skolearbeid gjøres, og når er det lov å spille litt Playstation?

Lag faste rutiner på når dere skal jobbe med fullt fokus, og når både barn og voksne får friminutt. Husk at om du bor med barn trenger de din tid og oppmerksomhet, både til skolearbeidet og i friminuttene. Legg inn tid til det, mellom egen jobbing. Glem tanken om å jobbe 7,5 timer slik du pleier å gjøre på jobben eller på hjemmekontoret. Er du effektiv og fullt konsentrert når du først jobber, vil du få unna vel så mye på fire effektive arbeidstimer hjemme, som du vanligvis får gjort på en hel dag på kontoret.  

Sett egne tidsfrister for deg selv
Sett deg en konkret tidsfrist for når du skal i gang med en konkret arbeidsoppgave. Gjør som på kontoret: Kos deg med te- eller kaffekoppen mens du varmer opp ved å sjekke mail og småprate med dem du bor med i starten av arbeids- eller skoledagen.

Så gjør du som når du ellers gjør på jobben: Kommer i gang med et konkret gjøremål. Her er det viktig å ha satt et klokkeslett, fordi der er ingen som sier til deg når du skal begynne. Det må vi ta ansvar for selv. Bruk klokken til å sette grenser og få en definert avslutning på arbeidsdagen, slik at døgnet ikke blir for monotont.

Ha et klart skille mellom jobb og fritid
Brukes familiens kjøkkenbord som arbeidssted? Rydd bort alle plikter, når dere er ferdig med arbeidsdagen. Legg laptop og skolesaker utenfor synsfeltet når dere spiser middag, eller tar fri for resten av dagen. Finn på noe fint sammen, utover jobb- og skolerelaterte sysler.

Ta hensyn til hverandres behov
La dem du bor med få tid for seg selv, om de trenger det. Og gi deg selv den tiden du har behov for. Få, om noen, storkoser seg om de er sammen døgnet rundt i flere dager og uker. De fleste har behov for litt mental luft. Det kan være behovet for stillhet, kreative stunder for seg selv, digitalt samvær med andre – eller noe helt annet.

Sørg for inntrykk utenfra – både faglig og sosialt
Selv om du bor sammen med noen trenger vi alle impulser utenfra. Sørg for at alle får ha sin frisone; la barna får «henge» med venner digitalt, ta en kaffepause med en kollega over Skype, vis forståelse når noen trenger kontakt med andre enn dem de bor med.

Hold kontakt med kolleger om fremdrift i prosjekter og prioritering av oppgaver. Og unn deg også tid til løs pauseprat med venner og kolleger.

Lag en egne soner for ulike aktivitet
Jo mindre plass, dess viktigere å skape et skille mellom jobb og fritid

Rydd bort jobb og skolearbeid når dere tar fri. Om det er familiens spisebord som fungerer som arbeidsstasjon er det ekstra viktig å rydde bort alt som har med oppgaver å gjøre, når dere tar fri.

Unngå å bruke sofakroken til laptop i fanget-jobbing når du gjør de viktigste oppgavene. Om du har flere rom eller soner du kan oppholde deg i, bruk dem aktivt for å skille mellom ulike modus.

Kle deg for å gå på jobb
Kanskje en sær, ny tanke – men den virker: Kle deg for riktig modus. La joggebuksa ligge, og kle deg som du pleier når du skal på jobb. La barna gjøre det samme, la dem kle seg for skolen.

Ved å gjøre det hjelper vi hjernen vår til å komme i riktig modus. En tenåring i pysjbukse får sjelden samme driv som en tenåring i skolemodus.

For meg betyr det høye hæler på hjemmekontoret – fordi det er en del av arbeidsantrekket mitt ellers også.

Når arbeidsdagen er over viser du deg selv og omgivelsene dine at du går over i et annet modus, ved å skifte til det du pleier å trives i når du kommer fra jobb. Slik skaper du et mentalt skille mellom arbeid og hvile, og klarer dermed lettere å koble av.

Visualiser hva du får gjort
Bruk to do-lister, og stryk ut eller hukk av på de oppgavene du får gjort. Det er lett å bli blind på egen prestasjon i en monoton tilværelse, når dagene flyter over i hverandre og ingen kollega er der for å gi deg et klapp på skulderen.

Sørg derfor for å ha kontroll på hva du faktisk får unna.

Få frisk luft og vær fysisk aktiv
Husk å få nok bevegelse og frisk luft. Reis deg hver time, flytt printeren til et annet rom slik at du må bevege deg for å hente dokumentene. Få med familien ut på gåtur hver dag – men hold god avstand til dem dere møter på deres vei.

Senk kravene til deg selv
Dette er ikke noe vanlig hjemmekontor. Så, senk kravene til deg selv, senk kravene til dine ansatte. Ta de pausene. Du er sannsynligvis mer effektiv enn du tror. Ta deg tid, gi dem rundt deg tid: Vær der for dem du bor med, ring dem som bor alene, be om hjelp før du blir ensom. Sett deg i solveggen, se en god film, lag god mat med dine nærmeste.

Velg det viktigste
Prioriter det aller viktigste: Helsen, og dem du bor med. Trenger to-åringen din fanget ditt, får tidsfristen ryke. Og, om tolvåringen er engstelig for situasjonen, eller trenger hjelp til skolearbeid? Stol på forståelse fra arbeidsgiver og andre – vi er mange i samme situasjon.

Et siste tips:
Hva enn du gjør – husk å ha med deg hjertet ditt, hele veien.

Klar, på hjemmekontor. (Fotograf: Jenny Sundsvold)

___

Lese tips fra meg, om motivasjon og måloppnåelse – eller om tidsstyring og kommunikasjon?
Besøk meg gjerne på Facebook, Twitter, bloggen eller Instagram.
Ta gjerne kontakt for sparring, eller for kopper, kurs og foredrag.
Mange av mine kurs og foredrag kjøres også via live streaming, i disse dager.
Du finner meg også her, og du kan lese flere tips i boken min, «Tid til alt».
(Nytt opplag av boken ventes inn etter påske.)