«Du blir vel ikke nervøs? Du og jeg er jo drevne.» Ordene er ikke nye for meg, jeg har hørt liknende fraser mange, mange ganger før. Denne gangen kom de fra en av mine foredragskollegaer, mens vi stod bak scenen, småtrippet og ventet på vår tur. Anledningen var en stor konferanse hvor vi begge skulle levere hvert vårt foredrag foran et habilt publikum.

Visst var jeg nervøs. Skikkelig nervøs. Svett i hendene, høy puls, og med fristende, destruktive tanker som lurte i bakhodet mitt: «Dette får du ikke til. Det du skal levere er for banalt. De som sitter i salen er mye dyktigere enn deg.»

Heldigvis har jeg opplevd tilsvarende situasjoner mange, mange ganger før. Så, jeg har teknikker for slikt. Stressmestring heter det. Jeg vet at om jeg bruker de teknikkene som jeg har lært bort til så mange andre på mine kurs – da roer nervøsiteten seg nok til å bli et konstruktivt og nyttig verktøy. Når det er omtrent 20 minutter igjen til jeg skal nå opp til meg selv? Når jeg skal levere det som er forventet og helst litt til? Da er jeg klar. Da er jeg på.

Om jeg noensinne slutter å bli spent og nervøs – da er jeg for rutinert, da tar jeg for lett på det. Livet er konstant læring, heter det i klisjeen. Og det er helt sant, det er derfor det er blitt en klisjé.

Når jeg treffer andre som lever av å holde kurs og foredrag, merker jeg fort hvem som er på vei oppover, og hvem som er på vei ned. Det gjelder å holde seg ydmyk for oppgaven, være i kontinuerlig læring, våge å utfordre seg selv. Det er det som gir læring og opplevelsen av mestring. Det er det som gjør oss våkne, småsultne og nysgjerrige.

Nå sitter jeg her en søndag, og skriver mens tankene spinner utenfor de trygge rammene.
For, denne uken er det akkurat femten år siden jeg sa opp min faste jobb for å starte min lille bedrift. Det har vært femten år med mye læring, femten år siden sist jeg hadde en trygg og langsiktig kontrakt.  hvor overskriften var «Livsvarig ansettelsesforhold».

Ny penn, nytt visittkort, ny uke. Ny læring på vei.

Det må feires, og jeg feirer det ved å gi meg selv ny faglig påfyll langt utenfor mine trygge rammer. Aldri har jeg vært mer spent før en jobbreise. Aldri har jeg vært så lenge borte fra barna mine. Aldri har jeg vært så usikker for å dra ut alene. Jeg, som har reist halve verden rundt alene helt siden jeg var tenåring. Jeg synes det jeg skal denne uken er både stas og skummelt på en gang.

Skrekkblandet fryd skinner hos meg i dag, hvor jeg innerst inne vet at dette er riktig og viktig for meg. Denne uken holder jeg ikke kurs. Denne uken deltar jeg på kurs, sammen med veldig dyktige og helt fremmede mennesker som jeg sikkert kan kalle mine venner om noen få dager.

Vi skal utfordre hverandre, komme tett på, lære mye. Frykten?
At jeg skal være så tett på over tid, at jeg kjenner ingen, at jeg ikke er sosial nok for slike settinger.
Gevinsten? Nettopp det:
At jeg skal være så tett på, at jeg kjenner ingen fra før av, at jeg ikke er sosial nok i slike settinger.

Et av mine mantra er «Bevegelse, hver dag – både fysisk og mentalt.» Det er mye bedre å sitte stille en liten stund, i både i kropp og tanker, etter en dag og en uke med god bevegelse og utvikling.
Denne uken beveger jeg meg nok litt mindre enn vanlig fysisk – og definitivt mer enn vanlig mentalt.

Viktigheten av læring, undring og utvikling er så undervurdert i hverdagen, for mange. Vi får vaner, og glemmer å stoppe opp og evaluere vanene våre. Hvorfor gjør vi det vi gjør, på jobben eller hjemme? Hva er målet med det? Bruker vi tiden vår rett?

Denne uken betaler jeg ganske dyrt mentalt, fordi det sitter langt inne for meg å være borte fra familien i dagevis. Men jeg vet hva jeg får igjen, for mine tre mål med uken er klare:
1. Å lære noe nytt innenfor mitt fagfelt kommunikasjon
2. Å få bekreftet hva jeg gjør riktig, og skal gjøre mer av
3. Å våge noe som jeg vet vil gjøre meg nervøs

Det er når det går skikkelig bra, at det gjelder å være ydmyk. Det er nå, at det å lære noe nytt, og få bekreftet det jeg kan, er viktig. Det er nå jeg egentlig vil trekke meg, fordi jeg skal i ukjent terreng og vet for lite om agenda.
Det er nå jeg utvikler meg, kjære kunde, kollega, venn eller familie. Det er nå jeg blir bedre for dere.

Så, kjære uken, og kjære nye venner som jeg straks skal få møte:
Her kommer jeg, klar for masse læring.

Mitt tips til deg som leser dette?
Våg å utfordre deg selv der du er i ditt liv. Det er så verdt det.

Være med meg på intensive dager på tur? Velkommen innom min Instagram.
Kanskje rekker jeg å dele noe der, av det jeg lærer underveis?

Foto: Anne Elisabeth Næss

Lese flere tips? Besøk meg gjerne på Facebook, Twitter, bloggen eller Instagram.
Ta gjerne kontakt for en prat, eller for sparring, kurs og foredrag.
Du finner meg også her, og du kan lese flere tips i boken min, “Tid til alt”.