Et nytt år er i gang. Nyttårsrakettene har sluknet. De vakre solnedgangene dokumenteres behørig av de ivrigste – de som trener ute, går tur med hunden eller rusler familieidyllisk på tur hver helg. For på Instagram, Snapchat eller Facebook, der florerer nyttårshåpet og vinterhimmelen nå for tiden.

Denne helgen klarte jeg det også, endelig. Etter flere helger med inneaktiviteter, kunne endelig familien og jeg rusle ute i snøværet sammen. Mens jeg nøt øyeblikket landet samvittigheten på skulderen min: «Burde vi ikke hatt flere slike helger denne julen, og denne vinteren», hvisket den.

Kjenner du burde-følelsen? Den som sitter på skulderen vår og tynger, og som stadig forteller oss hva vi burde gjort, men ikke rakk i dag heller?

Vi skyver og dytter på løfter vi har gitt, steder vi skulle vært, møter vi skulle hatt. Vi innser i siste liten at tiden ikke strekker til, og kansellerer dermed møter, utsetter tidsfrister og kanskje til og med glemmer viktige gjøremål. Så, endelig, er uken er slutt. Vi har kjempet oss gjennom tidlige morgener, mange møter, en tett kalender, timevis i en lesesal og til og med presset inn tre treningsøkter og en kaffekopp med en venn som har det tøft.

Vi har gjort vårt beste, gledet oss stort til helgen, og likevel går vi inn i friperioden vår – som for noen er i helgen og for andre midt i uken – med en vond klump i magen og med tanker som kverner rundt «burde».

Fredag ettermiddag skulle være taco og mentalt silkeføre, men blir i stedet preget av tanker som surrer og følelsen av utilstrekkelighet. Kanskje blir det tacomiddag, men uten at tankene dine er til stede hos dem du deler kvelden med.

Bedre blir ikke helgen når vi stikker innom Facebook en søndag formiddag, til og med før vi har stått opp. Kanskje har vi endelig funnet roen gjennom juletiden, ristet av oss fjorårets kav og tatt mentalt fri. Vi nyter kaffe på sengen, god stemning og etterlengtet tid og ro til å hvile. Så skjer det.

Er det et sted hvor vi er garantert å finne burde-følelsen, så er det når det er fint vær på Facebook. For der stråler de imot oss, venner fra fjern og nær, de smiler fra skisporet eller der de står i treningstøyet på en eller annen topp, før vi andre har rukket å våkne. Er det sommerferie, har våre Facebook-venner for lengst rigget seg til på stranden, er på båttur eller er i full gang med hagearbeid før vi har tenkt på hva dagen skal inneholde.

Om du er skrudd sammen som jeg, så har du kjent det lille burde-stikket når du ser barnas klassekamerater foran bålet med termos, pinnebrød, røde kinn og glade smil. Eller de er i full gang i badeland, mens du og dine barn fortsatt er i pysjen, godt plantet i sofaen med en Ipad i fanget og en halvspist skive ved siden av.

Du ser på solskinnet på Facebook og på dem som slett ikke sitter plantet i noen sofa, men i stedet er der ute i solen: «Det der burde du også gjort for barna dine i dag», hvisker Burde, der den sitter på den litt lute skulderen din.

Da gjelder det å huske på at Burde ikke kan brukes til noen ting. For når møtte du sist en som er tynget ned av Burder, og som samtidig klarer å yte noe positivt for seg selv eller for omgivelsene sine?

Ja vel, så står du ikke på en topp i treningstøy før klokken ti. Og kanskje ville det vært fint for barna dine og deg selv om dere hadde gått litt mer på ski sist vinter, eller at de var med på litt flere søndagsturer med pølser og bål. Men én ting er uansett sikkert: Barna dine får ingen strålende søndag så lenge Burde er i rommet.

Glem glansbildene på Facebook og Burde på skulderen din dette året, og bestem deg for hva du kan få til for å gi deg selv, og dermed også dine nærmeste, en bedre følelse. Tenk konsekvens når du bestemmer deg. Den som forsøker å få til alt, blir oftest middelmådig på det meste. Noen vil bli skuffet, men alternativet er verre:
At vi velger bort det som betyr mest for oss og for våre nærmeste, i 2016.

Godt nyttår!

Deler av teksten er hentet fra boken ”Tid til alt” (Kagge, aug 2015).
Liknende kronikk er publisert i Bergens Tidende, høsten 2015.

Ønsker du tips om kommunikasjon og tidsbruk? Du finner meg på Facebook, som @CecilieTS på Twitter eller du kan lese mer om meg og mitt virke her på CecilieTS.no.
Du kan også se hvem noen av mine oppdragsgivere er, her.