Analog kommunikasjon, digital hverdag: Back to basic
Denne uken fikk jeg æren av å være innleder på årsmøtet hos Kommunikasjonsforeningen i Rogaland. Tema? Analog kommunikasjon i en digital hverdag: Back to basic. Denne bloggposten forteller litt om bakgrunnen for en slik tittel og et slikt foredrag, og er ment som en aldri så liten vekker. Foredraget derimot, er ikke med her.

Forenkle
Jeg mente (atter) i en tweet forleden, at vi har for stor grad av mystifisering rundt det nye faget sosiale medier. Selvsagt har vi behov for forskning og for ny teori, nye begreper. Fordi vi stadig møter nye utfordringer i vår nye kommunikasjonsform. Og likevel.

Jeg vil slå et analogt slag for forenklingens kvaliteter: Sosiale medier er kommunikasjon.

Senke skuldrene, komplisere sosiale medier mindre. Se for deg hvordan du kommuniserer når du blir hørt og sett IRL. Hva er det du gjør bra? Hva trives du med? En god kommunikatør er en troverdig kommunikatør, være seg analogt eller digitalt, privat eller på vegne av sin bedrift. Les gjerne mine Techvett-tips, for bedre personlig kommunikasjon i en skjermfylt hverdag.

Hvem snakker godt i digital flate?
En av dem som evner å formidle med en troverdig og analog stemme er politimester Rygh Pedersen, @ryghpedersen på Twitter. Hun snakker med integritet, troverdighet. Fordi hun er politimester? Joda. Men det er stemmen som kommer frem, som gjør henne interessant som person, langt utover jus`ens grenser.
Et annet eksempel er Heidi Norby Lunde, kjent som @Vampus: Hun tar tøffe debatter og løs sjargong i fin duett, alt etter hvilken dialog du møter henne i. -Akkurat slik de fleste av oss gjør IRL, men få får til digitalt.

Den personen jeg brukte som godt eksempel i foredraget mitt i Stavanger, var Hans-Petter N.-Hansen (@hpnhansen): Fordi han har en genuin stemme. Hva jeg sa? Blant annet at jeg er ikke alltid enig med deg, Hans-Petter, og jeg synes du kan være litt vel kommersiell. Men Hans-Petter er genuin, og hans entusiastiske, kommersielle stil virker. Også på meg: Den er troverdig.

For å lese om tvitrende ledere med en naturlig stemme, anbefaler jeg Ledere på Twitter  av Ståle Lindblad (@slindbla). Han presenterer et bredt knippe tvitrende ledere, og begrunner hva som gir dem en troverdig stemme.

Bruk det du har lært om faget
Jeg forstår ikke at det lages så enormt mye ny teori om selve kommunikasjonen i sosiale medier. Være høflig, hyggelig, direkte. Og er du markedsfører, PR-rådgiver eller på annet vis jobber med kommunikasjon til daglig: Bruk det du har lært om faget. Speile andre, treff dem du snakker eller skriver med der de er, vær tydelig. Høste erfaring. Det er for tidlig å konkludere med bastante teorier. Mener jeg. Dessuten: Analoge mekanismer gjelder også digitalt: Der sitter mennesker bak maskinene.

Kim Garst er kanskje ikke min stil, min type, min sjargong. Men hun lykkes, og hun gjør hva hun sier. Denne bloggposten handler om å få gehør ved å være genuin, og her er hun et godt eksempel. Med et godt budskap. Slike folk følger jeg, og beundrer jeg – ulikheter til tross.

Jeg har skrevet om Sosiale medier og heisflørt, som handler om en klassiske “The elevator pitch” sett fra sosial medier: Et eksempel på at analog tankegang er overførbar til den digitale hverdagen.

Når være hvor?
Hva jeg savner i Norge, i massen av teori om bruken av sosiale medier:  Enda mer fokus på formen, distribusjonen, segmenteringen: Når kommuniserer vi, nå som ”alle er på” alltid? Hvordan når vi dem vi vil nå? Og med hvilken sjargong? Hvor rask må svartiden være? Hvor mange nettverk kan vi, klarer vi, bør vi, delta i? Mange artikler er skrevet, men jeg finner lite tilpasset det norske markedet.

Om du kjenner til gode tips og artikler om temaet, legg dem gjerne inn i kommentarfeltet.

Thomas Moen har skrevet en god, enkel sak: Når er det smartest å poste på sosiale medier? Jeg har litt på hjertet om postefrekvens, så det må nok bli en bloggpost om det også. Etterhvert.

Twitter, tirsdager i to-tiden?

Sosiale medier: Som stampub`en.

På Twitter, Facebook, Path, Google+…: Der skjer et markant skifte av sjargong, avhengig av ukedag og tid på døgnet. Som en stampub i en mellomstor europeisk by: Om vi henger litt rundt og følger med, ser vi fort at der er et slikt stampub-mønster på den norske og nordiske sosiale medier-arenaen. Ulike samtaler, grupperinger og sjargong til ulike tider på døgnet, i ulike miljøer.

Forutsigbart
Jeg har eksperimentert. Det inkluderer rosatvitring (!), feilfacing, sleivsparking, småkjekling, IRL`ing* og overtvitring. Hva jeg lærte? At vi langt på vei kan forutse reaksjonen vi får i sosiale medier: Fordi vi er mennesker, og reagerer likt på sjargong og stemmeleie – uavhengig av om det er IRL eller via vegg og vev.

Hva jeg har gjort feil, alle de gangene jeg uforvarende har bommet? Formen. Timingen. –Og ved noen anledninger har jeg ikke visst godt nok hvem jeg ”snakket” med. Innholdet, derimot, har sjelden satt meg i trøbbel. Enda.

Digitale jungelord
-Om innholdet er av en slik art at jeg kan si det over bordet til flere personer, kan jeg også stå for det på www.
-Det er vanskelig å gå fra en god lytter. Digitalt, som analogt.

* IRL`ing: Når en avtaler møte med en person en kun har møtt via sosiale medier. Jeg har også #Twirls: Mennesker jeg kjenner IRL**, fordi jeg har møtt dem på Twitter.

** IRL: In real life, altså å ha møttes analogt. Vel. Sosiale medier er helt virkelig. Kanskje skulle vi kommunisere deretter?