«Kan du snakke om tidsstyring og selvledelse – om hvordan finne balanse mellom jobb og fritid?» Aldri før har jeg fått så mange forespørsler med en slik ordlyd, som nå. Ledere og HR-avdelinger fra både offentlig og privat sektor vil ha verktøy til seg selv og til de ansatte. De ønsker å lære mer om hvordan de skal sjonglere jobb og fritid i den nye, fleksible hverdagen.

Tror du på å finne perfekt balanse i hverdagen? Det gjør ikke jeg.
Jeg tror at ubalanse er den nye balansen, og at jakten på den perfekte fordelingen mellom jobb og fritid fort fører til mental slitasje. Det gir oss en stadig tilbakevendende følelse av å mislykkes, når vi opplever at vi ikke strekker til – mens alle andre ser ut til å håndtere balanselivet så bra. Om vi klarer å bygge hverdagen vår rundt et rammeverk som består av noen få, gode rutiner, så kan og bør vi godta at resten av livet går i faser og sesonger.

Vi kan planlegge alt vi vil, og planlegging er fint, det – så lenge vi tåler at livet skjer og at planene rett som det er må endres i takt med det.

Jeg tror ikke på den perfekte balansen. Jeg tror på faser, og på nok elastisitet i tidsbruken vår til at vi tåler utakt. For; ulike dager, timer og faser krever ulik takt og tempo. Å balansere tiden som en vektskål med mål om at den skal være i vater er en utmattende øvelse, og en utopisk målsetting for de fleste av oss.

Fremfor å vekte tiden, liker jeg å se egen tidsbruk som en fin vippe. Det er en vippe av den typen mange av oss husker fra da vi var barn, og som vi finner på mange lekeplasser. Målet med vippen er at den skal vippe frem og tilbake, uten at den må være i vater. Vi vil at den skal bevege seg opp og ned, mens vi nyter svevet på vei opp, og de små sekundene når vi sitter på toppen.

Er vippen riktig stor gjør det godt å få lande trygt i bunnen før neste opptur – spesielt om en er litt skeptisk til høyder. Slik er det med tiden vår også, tenker jeg. Vi finner en rytme som fungerer en stund – til en ny fase eller situasjon avløser den. Kontrastene og variasjonene i livet vårt gjør oss bevisste på hva vi liker å bruke tid på, og bidrar til at vi verdsetter de ulike fasettene vi opplever.

Med gode – nesten rigide — rutiner for når vi sover, hva vi spiser og hvordan vi holder oss i fysisk og mental bevegelse kan vi bygge resten av tiden vår rundt det. Det er mer behagelig og mer realistisk enn å forsøke å balansere gjennom dager og timer i hverdagen.
Dette har jeg tro på, og dette praktiserer jeg: de få, faste, nesten ufravikelige rutinene i de mange takt- og temposkiftene som skjer mens livet leves. De er holdepunktene, hvor hver rutine fungerer som et solid anker både i storm, og i stillere stunder.

Ja, ubalanse er den nye balansen mener jeg. Hva tror du?

Noen tips for å sjonglere hverdagen

Del inn dagene og ukene i ulike faser, om du kan
Vær bevisst på hvilke oppgaver du velger å gjøre når, i den grad du kan styre det selv.
Jeg deler inn dagene i tidsmessige bolker, og planlegger også for et par helt ubalanserte uker mellom de mer vanlige ukene: Disse legger jeg inn et par av i hvert kvartal, og jeg kaller dem for “turbouker” og “vedlikeholdsuker”. Disse ukene er definitivt i hver sin ende av skalaen – eller vippen, energimessig.

En turbouke er intens, og består av ekstra mange foredrag (eller annet som krever ekstra mye av meg), mens en vedlikeholdsuke handler om, ja, vedlikehold: rydding i mail og kontorskuffer, oppdatere hjemmesiden og annet kontorarbeid – samt vedlikeholde meg selv med besøk hos tannlege, frisør, legesjekk eller hva det er jeg ønsker å få gjort. Mellom slike ekstra dedikerte uker har jeg de ukene det er flest av; en god blanding av mange ulike oppgaver og aktiviteter på jobb og i privatlivet.

Ha forutsigbarhet i det uforutsigbare
Etabler gode rutiner ved å ha faste tider for faste aktiviteter; som søvn, måltider og trening.
La tiden flyte og varier aktivitet og gjøremål mellom de faste rutinene, slik at du unngår at hverdagen blir for stramt lagt opp.

Ta møtefri
Sørg for å ha en eller to møtefrie dager, eller i det minste to møtefrie formiddager eller ettermiddager, dersom det er mulig.
Det gir anledning til å jobbe mer i dybden med en ting om gangen.

Innfør tidsbuffer
Legg inn et kvarters tidsbuffer mellom hver eneste avtale – med unntak av de møtene som må være rygg i rygg.
Da rekker du neste avtale, på tross av at møtet du er i går over tiden, eller om noen stopper deg på vei til neste treff.
Jeg bruker tidsbuffer gjennomgående, både på jobb og i privatlivet. Det har gitt meg ro og handlerom – og jeg unngår å bli hun som stadig kommer for sent.

Glem å bruke tid på å finne balanse
Det pågår krig nær oss, og vi har stått i en langvarig krise. Det er kraftige påminnelser om at vi må våge å velge verdiene våre når tiden vår skal prioriteres.
Livet er nå. Vi er nå. Lev nå.

Foto: Anne Elisabeth Næss

Lese flere tips fra meg, om (selv)ledelse, tidsstyring og kommunikasjon?

Velkommen innom på Facebook, LinkedIn, Twitter, bloggen eller Instagram.
Ta gjerne kontakt for sparring, eller for kurs og foredrag.
Velkommen innom nettbutikken med mine bøker og kopper.

Mange av mine foredrag kjøres også via live streaming fra mitt studio, med produsent.
Populære digitale foredrag er blant annet “Struktur og motivasjon på hjemmekontor”, “Digital og analog presentasjonsteknikk” og Digital møtekultur og møteledelse.

Du finner meg også her, og du kan lese flere tips om både tidsbruk, motivasjon og handlekraft i bøkene mine, «Tid til alt» (Kagge, 2015) og “Vinterbading” (Cappelen Damm 2021).