Ta frem den beste versjonen av deg. Da når du drømmen din.

(Kronikken er publisert hos Agderposten papir/nett, samt hos Hegnar.no. Der delt videre mer enn 700 ganger på Facebook, i tillegg til andre kanaler. Legger den her til faste lesere.)

Et nytt, skinnende og nesten ubrukt år ligger foran oss. Nye muligheter. Vi børster støv av gamle nyttårsforsetter, prøver igjen. Vi skal finne roen i år. Trene mer. Spise sunnere. Stresse mindre.
Hvor skal vi begynne når alt skal bli så mye bedre? Jeg har liten tro på pompøse forsetter.

Jeg liker hverdagen med de små handlingene, som blir store i sum. De handlingene som tar oss til drømmen, når vi jobber over tid.

Selvsagt skal vi sette oss mål – gjerne ambisiøse mål. Selvsagt er det fint å endre, bedre, utvikle oss selv og livet vårt. Det gjelder bare å være realistiske, når vi gyver løs.

Et årsskifte gir mange av oss mentale årskavalkader.
Vi ser tilbake. Hvordan var 2013? Var vi den beste versjonen av oss selv? Fulgte vi drømmene våre?

Mange av dem jeg møter forteller meg at de kaver og har for liten tid.
De opplever at de ikke strekker til.
Samtidig synes de alle andre får til så mye mer enn dem og håndterer hverdagen så mye bedre enn dem.

En journalist spurte meg nylig om forskjellen på travel og stresset. Stresset er vi når vi forandrer ansiktsuttrykk. Eller det som er lettere å oppdage, om vi våger å se etter: Når dem rundt oss forandrer ansiktsuttrykk.
Når den tidligere så milde og muntre kollegaen, vennen eller partneren stadig ser bister ut – da er det på tide å finne frem speilet og spørre seg selv: Hvordan virker jeg på andre?

Vi mennesker kan forandre atferd til det ugjenkjennelige når vi får for lite søvn, spiser og drikker for lite, eller når vi er påvirket av rusmidler. I tillegg til disse tre faktorene er det en faktor til som kan få oss til å endre atferd radikalt og bli en særs dårlig utgave av oss selv:
Stress.

Det er lett å lure seg selv til å tro at stresset vårt bare går ut over oss selv. At det er vårt problem, og så fortsetter vi å jage, uten å endre retning, roe ned, slutte å gjøre noe av det som utløser stress.
Snu på det: At vi stresser preger i aller høyeste grad omgivelsene våre. Det påvirker de andres humør og yteevne. Det mest tankevekkende er at det påvirker hvordan de andre oppfatter oss og vår kommunikasjon.

Se for deg kolleger, venner eller familie: Hva vil du de skal si om deg, når du ikke er i rommet?
Hvor til stede opplever dine omgivelser at du er? Hvor mild eller kantet er du?
Hva sier de andre om din innsats, når du ikke er der?

Vi trenger slett ikke gjøre mest eller strebe etter å alltid bli best.
Det som teller for dem rundt oss, er hvordan vi virker på dem. Det er det de husker, og det er det som styrer deres opplevelse av hvem du er.
De fleste av oss glemmer at vi, hver og en, påvirker stemningen i et rom.

Neste gang noen oppfører seg likegyldig, ser irritabel eller fraværende ut:
Det handler ikke om deg. For de er ikke opptatt av deg.
De er opptatt av seg selv, og av hvordan du får dem til å føle seg – med dine ord, din stemme, ditt kroppsspråk.

Den viktigste og mest undervurderte delen av kroppsspråket vårt er mimikken. Hvordan vi bruker ansiktsuttrykkene våre preger stemningen rundt oss.
Hvordan virker vi på omgivelsene våre når vi er tankefulle, travle, opptatt med dataskjermen eller en annen digital dings?
Alle disse situasjonene fremkaller omtrent samme mimikk:
Det ansiktsuttrykket vi selv reagerer negativt på når vi ser det hos andre.

For vi er ikke opptatt av dem når vi ser det vi tolker som et negativt ansikt. I noen få sekunder er vi først opptatt av oss selv og av hvordan personen vi møter preger oss.
For sent kommer vi på at kanskje vedkommende slett ikke er sur, negativ eller misliker oss. Kanskje den andre rett og slett er et speil av hva vi selv sender ut? Eller bare er konsentrert, stresset, tankefull?

Neste gang et slikt ansikt møter deg, vær den som holder et åpent blikk, fremfor å bli et speil av den andre. Det redder retningen på mang en dialog.

Vi speiler hverandre. Hvor mild eller kantet oppleves du, i møte med andre mennesker?

I høst kom jeg tre-fire minutter for sent til en legetime.
En halvtime før jeg skulle være der, ringte jeg og ga beskjed til en sykepleier, slik at legen i så god tid som mulig visste om forsinkelsen.

Hva som så møtte meg? Legen sto i døren og ventet tydelig bare på meg, med fullsatt venteværelse.
Kommentaren var i påhør av alle som ventet: Hvordan er pusten din? Lever du konstant bak klokken? Hvor stressa er du?

En smilende, men lett irritert og forutinntatt person fikk utløp for sin irritasjon.
Jeg kom rolig inn døren, smilte forsiktig og svarte fast at: Takk, pusten min er fin. Beklager så mye at jeg er tre minutter for sen, håper du fikk beskjed for 30 minutter siden.

Det som fort kunne blitt usympatisk snudde, og vi fikk en hyggelig tone. Jeg hadde ingenting å tjene på å speile oppførselen hans tilbake. Neste gang du opplever et lignende tilfelle med en venn eller kollega: Hvordan velger du å virke på den andre?

I 2013 holdt jeg et sted mellom 170 og 200 foredrag i 20 byer.
Travel? Ja. Stresset? Nei.

Hendelsen på legekontoret er ikke unik.
Noe finurlig skjer stadig i mitt møte med andre mennesker: Dem som følger virksomheten min tett, ser at jeg er travel.
Da forutsetter de at jeg er stresset før vi har møtt hverandre.
Jeg blir møtt med stram mimikk, medlidende blikk og noen ser nesten ampre ut.
Gang på gang skjer det: Ubevisst har de forberedt seg på møtet vårt ved å legge ansiktet sitt i den modusen de tror jeg kommer til å ha når jeg kommer inn døren deres.
De er slett ikke ampre. De tar bare for gitt at en travel foredragsholder er en stresset foredragsholder, og de ønsker å vise sympati.
Da gjelder det å holde roen, vise forskjellen på travel og stresset i praksis.

Å finne ro handler ikke om travel eller ikke travel. Ro kommer innenfra.
Selv om forskningen bastant viser at det er sunne forsetter vi har satt oss for 2014, vil ingen karriere, trening eller treff med venner gi oss ro, med mindre det gir oss mening.
Fortsetter virker bare om de plukkes i tråd med personlighet og kapasitet.

De beste forsetter blir fort midlertidig staffasje for oss selv og omgivelsene våre – og mer selvpålagt
stress.
All verdens fasade med lykke, lys og lykter hjelper ikke, om innsiden vår er i opprør. Ingen doktorgrad, klapp på skulderen eller pause hjelper, om vi selv ikke trives. Om det vi gjør ikke stemmer med hvem vi er, finner vi ingen ro.

Hvordan sørge for mindre stress og mer ro i 2014?
Hvordan virke bedre på oss selv og på omgivelsene våre?
– Ved å gjøre mer av det vi tror på. Være mer av den vi er. Da skjer endring, og da takler vi å være travle uten å bli stresset.

Prioriterer vi det vi mener har størst verdi, vil vi automatisk bruke mindre tid og ressurser på dem og det som stresser oss. Da mildnes vi og virker bedre på oss selv og omgivelsene våre.
Neste gang den du skal møte kommer heseblesende inn i et møtelokale eller litt fraværende til en caféavtale: Vær bevisst.

Hold roen, åpne ansiktet i positiv mimikk, direkte blikk. Du trenger ikke smile. I mange situasjoner kan et smil være direkte provoserende.

Åpner vi ansiktet, fremfor å ta frem den bekymrede, konsentrerte rynken mellom brynene – da forvandler vi raskt blikket, stemmen og stemningen til åpen og positiv, også for den travle personen.

Det er flott med forsetter.
Men vi er mennesker, ikke maskiner. Vær realistisk. Følg egne verdier. Da blir målet oppnåelig.
Ta frem den beste versjonen av deg. Da når du drømmen din.
Glem hvem du kunne vært.
Vær mer av den du er.

Flere tips? NRK intervjuet meg om hvordan nå målene for 2014.
For å lese mer om kommunikasjon og tidsbruk: Velkommen innom CecilieTS.