Hva er det de gjør, de menneskene som stadig oppnår gode resultater? Hvorfor lykkes de, gang på gang?
De finnes i alle kategorier og i mange samfunnslag. Det er de som får drømmejobben, gjør det bra på eksamen, løper maraton, baker flotte kaker eller er en racer på å strikke. I tillegg har de kanskje drømmeboligen, og farter på helgeturer til hytta eller på storbyferier.

Selvsagt er de velstelte og velformulerte. De provoserer oss kanskje litt, de menneskene, fordi de får alt til å se så lett ut, mens vi strever videre i hverdagen og synes slett ikke at «alt» er så lett.

Men mest av alt forundrer vi oss over dem, og over hva de har oppnådd. Hvordan klarer de det? Hvorfor har de det slik, og ikke vi? Og hva har de gjort, som vi andre tydeligvis ikke har fått til?

Svaret er nesten litt irriterende: De er målrettede, og de har bestemt seg for hvor de vil og hvorfor de vil dit. «Ja, men jeg vet også hvor jeg vil», tenker vi kanskje? Hvorfor oppnår de så mye mer enn «alle andre», da?

Kanskje de har hatt flaks, rett og slett? Men det tviler jeg på. De færreste har veldig mye flaks over lang tid. Bak flaks ligger det som oftest mye hardt arbeid. Mennesker med gjennomgående mye flaks er ikke heldige. De er målrettede. De oppnår det de ønsker og drømmer om gjennom målrettet jobbing over tid, og de er flinke til å velge bort. Her kommer noen tips for større måloppnåelse.

Ikke si ikke
Husk på å formulere målet ditt positivt. Mange setter seg et mål som er negativt formulert, som for eksempel «jeg skal ikke drikke brus de neste tre månedene» eller «jeg skal ikke sove så lenge på morgenen». Sjansen er stor for at du kommer til å fortsette å drikke brus og å sove for lenge om morgenen, som før. Fordi hodet vårt får ikke med seg «ikke». Hjernen konsentrerer seg om handlingen «drikke brus» eller «sove lenge».

Tenk bare på det klassiske «ikke snu deg» som mange av oss har hørt noen si. Vi står kanskje og snakker med noen i en korridor på jobben, eller to venner sitter på kafé, når den enes uttaler ordene. Hva skjer? Vi snur oss, og hører for sent at det var det vi ikke skulle gjøre. Sier du til et lite barn at «ikke ta på ovnen» er faren stor for at det uønskede skjer, og den lille tar på ovnen.

Formuler ønsket resultat, og skriv ned målet
Sørg for at du formulerer hva du vil oppnå, fremfor hva du ønsker å unngå: «De neste tre månedene drikker jeg kun vann eller andre ting uten sukker» eller «jeg står opp klokken 0630 for å få en bedre start på dagen».

Husk også på å skrive ned målet, fremfor å bare tenke det. Forskning viser at å uttale et mål, og å skrive det ned, hjelper oss med å ta målet mer på alvor. Færre enn tre prosent av alle mennesker i verden har tydelig formulert og skrevet ned målene sine, ifølge den amerikanske tidsbruk-eksperten Brian Tracy. Han hevder at de som har skrevet ned målene sine også er de mest suksessrike menneskene.

Når jeg hjelper andre med å nå mål, ber jeg dem alltid om å skrive dem ned. Vi kan oppleve at vi har en klar tanke i hodet, men idet den skal på papiret blir det verre. Når de tusenvis av tankene og inntrykkene vi har plutselig skal formuleres i en setning eller to, blir vi tvunget til å være veldig konkrete og bevisste på hva målet faktisk er.

Ta med deg målet ditt i hverdagen
En kursdeltaker gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg skulle hjelpe en avdeling gjennom en prosess, hvor målet var mer effektiv kommunikasjon og en mindre stressende hverdag. Jeg la merke til vedkommende tidlig i vår første seanse: Han var tydeligvis populær i bedriften, og underholdt til stadighet forsamlingen med sine lystige og skeptiske kommentarer underveis i foredraget mitt. Etter hvert som dagen gikk ble mannen mer konsentrert. Vitsene ble færre, og de relevante spørsmålene flere.

På slutten av dagen skulle alle sette hvert sitt individuelle mål, som de skulle jobbe med til vi møttes igjen fem uker senere. Jeg anbefalte dem å skrive ned målet sitt, og å ta vare på lappen til neste gang vi møttes.

Fem uker senere reiste jeg tilbake til gruppen. I den første pausen kom nevnte kursdeltaker bort til meg. Mannen var blank i øynene da han tok en sammenbrettet og småskitten liten lapp opp av lommen sin: «Takk», sa han. «Jeg har fått tilbake datteren min. Nå ser hun meg i øynene og vi krangler ikke lenger». Så fortalte han om hvordan han hver eneste dag hadde jobbet med sitt mål, som var å stresse ned ved hjelp av prioriteringsteknikker og dermed kommunisere bedre med andre.

Hver dag hadde han gått med lappen i lommen, og når han skiftet bukse, flyttet han lappen over fra en bukse til en annen. På den sto målet hans som han hadde tenkt kunne være nyttig i jobbsammenheng. Samtidig hadde han det tøft i privatlivet, og han slet med at hans 15 år gamle datter og han ikke kom overens lenger.

Med større bevissthet rundt eget stress, og hva det gjorde med hans evne til å kommunisere, endret mannen tone ­– bokstavelig talt. Da jeg møtte ham igjen tre måneder senere, kunne han bekrefte at mye var endret: Datteren hans hadde sagt rett ut at hun endelig følte seg hørt og sett, og at han lyttet mer til henne. Etter at hun i lengre tid hadde nektet å bo sammen med sin separerte far, hadde hun nå flyttet tilbake ham i de ukene som var tiltenkt samvær for dem.

Mannen var ikke i tvil, det var helt konkret målet han hadde satt seg som var årsak til endringen. Og den lille lappen med det store målet, som han bar med seg hver dag, gjorde at han klarte å gjennomføre.

Så, skriv ned målet ditt, og husk å formulere det positivt ved å unngå ”ikke”-formuleringer. Det var det som fikk den småfortvilte faren til å nå målene sine, og å gjenetablere så god kontakt med datteren sin. Tidligere hadde han sagt til seg selv, hver dag på vei hjem fra jobb: «I dag skal jeg ikke krangle med datteren min», uten å klare å oppnå resultater.

Formuler det du ønsker å få til, fremfor hva du skal slutte med. En tidsfrist som er konkret og innenfor overskuelig fremtid, slik min kursdeltaker hadde, er også en avgjørende faktor for å nå målene sine.
Deler av teksten er hentet fra boken min, Tid til alt.

Ønsker du flere tips om kommunikasjon og tidsbruk?
Du finner meg på Facebook, som @CecilieTS på Twitter eller du kan lese mer om meg og mitt virke på CecilieTS.no. Dersom du vil lese flere av mine bloggposter, finner du dem her.
Og her er noen av mine oppdragsgivere.

Foto: Renate Larsen Lorentzen